Klagepost

Sorg er en møysommelig og ekstremt langdryg prosess.
Noen dager er bra.
Noen er ok.
Noen er helt pyton.
De verste nedturene er fremdeles så ekstremt smertefulle.
Gråten kommer fra en smerte langt inne dypet.
En røsker liksom skikkelig opp.
På mange måter blir de mest smertefulle tårene også de mest rensende tårene.
En tar liksom et lite oppgjør med noe av alt det vonde som bare ligger der og verker.
Slike smertefulle nedturer er slitsomme.
Også sitter de så lenge i.
Baksmell har liksom blitt et nytt begrep for meg.
Dagen derpå en nedtur..
Heldigvis kommer ikke de mest smertefulle nedturene så ofte som tidligere.
Men jeg tror de er viktig å ta de når de kommer.
Ta de for å vinne Øyvind tilbake.
For å jobbe seg gjennom alt som gjør vondt slik at det tilslutt ikke vil gjøre så ekstremt vondt lenger.
Og videre jobbe mot at at alt det gode og alle de fantastiske minnene jeg har sammen med Øyvind, er det som vil ta den største plassen, ikke smerte og sorg.