Jeg vil så gjerne...

Jeg har så lyst å skrive at nå går alt bedre, nå er jeg på rett spor.
Jeg har så lyst å merke at det går framover.
Men det er ikke sannheten.
Akkurat nå er jeg sliten, fryktelig sliten og lei.
Alle sånne "må-ting" som husarbeid og slikt oppleves som uoverkommelige oppgaver.
Jeg orker ikke.

Jeg pratet med en klok dame som kunne gi meg en grunn til jeg er så sliten.
"Det er ikke rart du er sliten, kjære deg. Da Øyvind døde var energilagrene dine fylt opp, du hadde masse å ta av og du var klar til kamp. Nå er energilagrene dine tømt, helt skrapet."

Jeg har så lyst å lage en liste med oversikt over hva som gjør en dårlig dag til en bedre dag og strategier som funker (for meg) for å få energi.
Jeg har så lyst å være positiv, klare å fokusere på alt det som går bra.
Jeg vil så gjerne, men jeg klarer det ikke.
Ikke nå vertfall.
Akkurat nå handler det kanskje om å gi seg selv rom til å være sliten, rom til å hente seg inn igjen.
Gi seg selv lov til å slappe av, samtidig som en prøver å rette fokuset litt på å gjøre noe en synes er gøy eller koselig.
Kanskje det kan hjelpe?!
Det er vertfall lov å håpe.