Vanilla Twilight

Denne sangen setter på mange måter litt ord på hvordan det er å savne Øyvind.
Jeg liker sangen. Det er fint å få satt litt ord på savnet.

Det beste hendte meg i påsken

• Natalie
• Bålbrenning
• Tur i fjæresteinene på Vigra
• Le
• Spille Mario med Anna og Natalie (og innse at jeg er latterlig dårlig..)
• Høre "Man in the mirror" på bussen
• Sove godt
• Nattaklem fra lillesøsteren til Natalie
• Treffe igjen mange gode venner og familie som det er lenge siden jeg har sett
• Bli spurt hva som er det beste som har hendt meg i dag
• Smaken av isshake med skogsbær og gulrotkake
• Sol og varme
• Sofa i vinterhagen
  
• Gå i shorts
• Søte, små lam på markene
• Amalie, Simen og Sander
• Mange gode meldinger
• Lese en god bok - "På denne siden av himmelen"
  
• Tur rundt Lifjellet med mor og far
• Gå tur i joggesko og shorts = frihetsfølelse
• Telefondate med Tone
• Klemmer
• Blader på trærne
  
• Gullkommentarer fra Simen
• Kjøpe ny sykkel :D
• Strikke i sola
• Påskesommer
• Gå hjem på kvelden uten å fryse
• Høre Sindre fortelle om Øyvind og alle hans gode historier
• Tur til Steinkjerringa med Amalie, Simen og Sander
• Mail fra Kjetil
• Velsignelsen
  
• Joggetur med broderen

Hva er det beste som hendte deg i påsken?

Påsketur til Vigra

Første del av påsken har jeg tilbringt hos Natalie på vakre Vigra.

Det var enormt kjekt å være med Natalie igjen. Blir lenge mellom hver gang.

Natalie og Astri tok jobben å vise meg Vigra og omegn seriøst. De er tydelig stole av øya si :)

Så nå tror jeg jeg har sett det mest som går an å se der (vet til og

med hvor drikkevannskilden til kommunen er )

Dette er noen glimt av det vi har gjort:

Grillet i Røsvikfjøra. Astri virker ok+ fornøyd.

Tur på Bilmsanden, Vigras stolthet. Astri fant ei ku.

Mens jeg fant meg ei bøtte jeg tenkte å seile avsted i. Den viste seg å være litt liten :S

Lunsj i fjøra på Alnes, særs sjarmerende plass

-

Roadtrip tilbake fra shoppingtur i Ålesund som endte med shoppinglur, det viste seg nemlig at min shoppingkondis ikke er så utviklet som enkelte andres..

Kjennes godt å ha fått et så godt avbrekk fra hverdagen. Godt å kjenne på at livet smiler litt og at det går an å ha det ganske så ok, på tross av alt som ellers oppleves vondt. Ferier har ikke vært det helt store dette året. Ferier er mye ledig tid, der det er mye rom for tenking. Å få en så positiv start på ferien var dermed veldig herlig.

Nå er jeg kommet hjem til mor og far på Randaberg. Kjennes godt å være hjemme igjen. Sånn jeg ser det akkurat nå tror (og håper jeg) denne påsken kan bli et godt og positivt avbrekk.

Palmesøndag

Palmesøndag for 2 år siden, 05.04.09, fridde Øyvind på toppen av Lindsetfjellet i Osen. Det var en dag fyllt av glede, kjærlighet, framtid og håp.

Dagen i dag er merkelig. På forhånd ville jeg trodd 5.april ville bli en trøffere merkedag enn palmesøndagen. Sånn ble det ikke. I dag kjenner jeg på savnet. Det går mange bilder og tanker gjennom hodet mitt i dag. Bilder av oss to, lykkelige på toppen av fjellet, og bilder av Øyvinds livløse kropp i en kiste. Det henger ikke sammen. Det er ikke logisk. Det er vondt at det må være sånn.

Savnet sitter som en knute i magen. Det er vondt å kjenne på. Noen ganger tror jeg allikevel det er bra å ta seg tid til å kjenne på at det gjør vondt, ta seg tid til å kjenne på savnet. Det gjelder å finne balansen mellom sorgrommet og livsrommet og på den måten, skritt for skritt, komme seg videre i livet.

Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham , så griper han inn.
-sal 37.5-

Simen Kosegutt

Dette er søskenbarnet mitt Simen (og dette var det eneste bildet jeg hadde av han). Han er 6 år gammel og er en skikkelig godgutt. Det er ikke uten grunn at han selv ga seg mellomnavnet kosegutt. Simen er en sjarmør som er lett å bli glad i. Han kan få meg til å smile på de tyngste dager. Den dagen Øyvind døde var jeg sammen med Simen. Øyvind og Simen var forøvrig veldig gode venner. Jeg hadde egentlig ingenting å stille opp med sammenlignet med Øyvind. Kom jeg alene hjem til Stavanger ble jeg bestandig møtt med kommentaren " Kor e Øyvind liksom ?!" Av Simen og hans tvillingbror Sander. 10ende juli fikk jeg også beskjed om å ta med meg Øyvind. Det var ikke så lett, siden han var så langt borte. Men jeg fikk beskjed om å hilse å si at Simen og Sander var hans beste venner på deres alder; så vennskapet var gjensidig.

Men tilbake til Simen. Han var den første som virkelig forsto at Øyvind var død. Han kom springende mot meg og gråt at han hadde mistet sin aller aller beste venn. Det var godt å ha Simen der. Men Simen vet råd. Det var ikke noe problem at Øyvind for eksempel ikke kan spise, drikke eller det verste av alt; ikke kunne ta imot klemmer lenger. Simen skal nemlig bygge en rakett så kan vi fly til himmelen å besøke ham. Ser det nesten for meg, jeg og Simen på en hjemmesnekret rakett på vei til himmelen på besøk :)
Gleder meg til han har den raketten sin i boks, noe han selv mente var litt problematisk i jula, men han tenkte på hvordan han skulle fikse det :D

Noen uker etter Øyvind døde drog jeg på besøk til Simen og de andre. Da smeltet han hjertet mitt med sin utrolige omtenksomhet. Han satte seg på fanget mitt med en alvorlig mine og sa: "Siden du e så gla i meg uansett, Therese, så kan me godt gifta oss når eg blir liga store så deg" Dette hadde han tenkt nøye gjennom. da han ble konfrontert med at han allerede hadde lovt å gifte seg med en annen, tenkte gutten nøye og svarte "Men tante Marit har jo han kompisen sin, men Therese har jo mista Øyvind".

Simen, du Simen, du er og blir en god gutt. Jeg er veldig glad i deg og håper jeg ser deg i påsken!

Dette gjør meg glad

Månedene etter Øyvind døde har vært tunge. Det er på ingen måte lett å miste den en elsker og verdsetter mest i verden. Det er rett og slett DRITT og føles meningsløst og urettferdig.
Men jeg har bestemt meg for at dette skal jeg klare. Sorgprosess er en tung ting når en står midt oppi det, føles som en uendelig ting som aldri skal ta slutt. Det svinger mye noen dager er helt pyton, der jeg egentlig bare har lyst å gi opp, andre dager er ganske ok.
Øyvind spurte meg hver dag mens vi spiste middag "Ka e det bæste som har hendt dæ i dag, Therese?" For å tvinge meg selv til å ha fokus på det som oppleves bra i løp av en dag, har jeg laget "det-beste-som-har-hendt-meg-i-dag-boka"

Dette er en påminnelse til meg selv på noe av det som gjør meg glad eller gir en tung dag et lite lyspunkt:

• Sykle i medvind
• Barnelatter
• Ligge på terrassen i sovepose, lese en god bok og høre på fuglekvitter
• Kjenne solen varme
• Trene corebar
• Høre Frida si Tanterese (digger den sammensetningen av ord)
• Trene i kort tigths i stedet for lang
• Treffe igjen venner som jeg ikke har sett på alt for lenge fordi de bor langt unna
  
• Merke at Gud er med
  
• Kunne sykle til skolen i stedet for å ta buss (Når sykkelen er i orden vel og merke)
• Klemmer
• Lunsj med gode folk på skolen
• Ekte smil fra tilfeldige folk på gata
• Owl City
• Sol fra skyfri himmel
  
• Massemasse vind
• Gå tur på Ladestien i joggesko uten å bli våt på beina
• Høre at jeg betyr noe for noen
• Sigvart Dagsland
• Gode telefonsamtaler med venner og familie som bor langt unna
• Tilfeldig møte venner en plass jeg ikke hadde forventet å møte dem
• Bussjåfører som får morgengretne mennesker til å smile med sine hyggelige kommentarer over høytaleren
• Den gode følelsen i kroppen etter en solid treningsøkt
• "Revelation song"
• Bli oppringt eller få en hyggelig SMS fra noen når jeg minst venter det
• Når Katrine tråkker på ryggen min og knekker den opp, det er en god følelse det
• Sindre sine latterkramper med middagsbordet (ikke at jeg opplever det i Trondheim, men bare tanken på det gjør meg egentlig litt glad)
  
• Klatre
• Spille ishockey, innse at jeg er bak mål dårlig, men gi blaffen og bare ha det gøy
• Nevnte jeg sykle ?! :)
• Barn som synger
• Amalie, Simen og Sander
• "Man in the mirror"