Dagen i dag er merkelig. På forhånd ville jeg trodd 5.april ville bli en trøffere merkedag enn palmesøndagen. Sånn ble det ikke. I dag kjenner jeg på savnet. Det går mange bilder og tanker gjennom hodet mitt i dag. Bilder av oss to, lykkelige på toppen av fjellet, og bilder av Øyvinds livløse kropp i en kiste. Det henger ikke sammen. Det er ikke logisk. Det er vondt at det må være sånn.
Savnet sitter som en knute i magen. Det er vondt å kjenne på. Noen ganger tror jeg allikevel det er bra å ta seg tid til å kjenne på at det gjør vondt, ta seg tid til å kjenne på savnet. Det gjelder å finne balansen mellom sorgrommet og livsrommet og på den måten, skritt for skritt, komme seg videre i livet.
Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham , så griper han inn.
-sal 37.5-
-sal 37.5-
1 kommentar:
logisk? nei dette er bare sånt som sjer på film....(tenker eg)..
Det skal bli kosli å få sjå deg i PÅSKA...gler meg :)
Håpar at du får ha ei "brukbar" god påske i år sjølv om ting ikkje er som de skulle vært....
Legg inn en kommentar