søndag 30. oktober 2011

En fin dag

I dag har jeg hatt en fin dag.
Jeg har orket masse.
Hurra for det!

Dette har vært med på  gjøre dagen til en god dag:
  • Kort prat med Katrine 
  • Dra på Salem med Hege, det ble dagens store opptur og siden har det liksom bare vært bra.
  • Ta meg selv i å smile stort
  • Gigaklem av Hege :) 
  • Jeg fant noe jeg lette etter
  • Gå tur-retur sentrum og fremdels ha overskudd når jeg kom hjem
  • Høre på happylista mi, som akkurat nå domineres av Owl City 
  • Tur på Ladestien med Rose etterfulgt av en episode Frustrerte fruer
  • Middagen, som jeg trodde skulle bli en stor fiasko, var faktisk god
  • En liten treningsøkt
  • Jeg har fremdeles litt å gå på, hva skjer?!

torsdag 27. oktober 2011

Verdens beste søster


Jeg har verdens beste søster!
Hun er rett og slett fantastisk.
Katrine er beintøff og har en eventyr lyst jeg bare kan drømme om.
Tenk å reise 3 måneder helt alene til Vietnam.
Jeg beundrer deg virkelig for at du setter drømmer du har ut i live.
Sammen med Katrine er det lett å være seg selv.
Hun har et stort hjerte og er bare god.
Hun kan liksom få fram hele følelsesregisteret og alt er liksom helt greit.
Hos Katrine kan jeg gråte meg helt tom.
Sammen med Katrine kan jeg le til jeg får vondt i magen.
Sammen med Katrine kan jeg bare være til.
Katrine synger som en engel.
Hver gang hennes lovsangsteam har lovsangen i Salem kjenner jeg hvor stolt og glad jeg er i henne.
Hun er unik!
Jeg kunne ikka hatt en bedre søster.
Og akkurat nå kjenner jeg at jeg gleder meg veldig til hun kommer tilbake fra Vietnam.
Vi har masse søstertid å ta igjen!

"Gode venner er engler som løfter oss opp når våre vinger har glemt hvordan det er å fly"

Katrine du er virkelig både en venn, engel og verdens beste søster.
Kos deg med besøk av Kristian.
Gleder meg MASSE til du kommer hjem igjen!

mandag 24. oktober 2011

Klagepost

Sorg er en møysommelig og ekstremt langdryg prosess.
Noen dager er bra.
Noen er ok.
Noen er helt pyton.
De verste nedturene er fremdeles så ekstremt smertefulle.
Gråten kommer fra en smerte langt inne dypet.
En røsker liksom skikkelig opp.
På mange måter blir de mest smertefulle tårene også de mest rensende tårene.
En tar liksom et lite oppgjør med noe av alt det vonde som bare ligger der og verker.
Slike smertefulle nedturer er slitsomme.
Også sitter de så lenge i.
Baksmell har liksom blitt et nytt begrep for meg.
Dagen derpå en nedtur..
Heldigvis kommer ikke de mest smertefulle nedturene så ofte som tidligere.
Men jeg tror de er viktig å ta de når de kommer.
Ta de for å vinne Øyvind tilbake.
For å jobbe seg gjennom alt som gjør vondt slik at det tilslutt ikke vil gjøre så ekstremt vondt lenger.
Og videre jobbe mot at at alt det gode og alle de fantastiske minnene jeg har sammen med Øyvind, er det som vil ta den største plassen, ikke smerte og sorg.



mandag 17. oktober 2011

Yesterdays



Flowers cut and brought inside
Black cars in a single line
Your family in suits an ties
And you´re free

The ache that I feel inside
Is where the life has left your eyes
I´m alone for our last goodbye
But you´re free

I remember you like yesterday, yesterday
I just can´t believe your gone, oh
I remember you like yesterday, yesterday
And until I´m with you I´ll carry on

Adrift on your ocean floor
I feel weigthless, numb and sore
A part of you and me is torn
But you´re free

I woke from a dream last nigth
I dreamt that you were by my side
Reminding me I still had life
In me

I remember you like yesterday, yesterday
I just can´t believe your gone, oh
I remember you like yesterday, yesterday
And until I´m with you I´ll carry on

Every lament is a love song, a love song
Yesterday, yesterday
I still can´t believe you´re gone, oh

Every lament is a love song, a love song
Yesterday, yesterday
Oh, so long my friend, so long

Denne låta har jeg spilt om og om og om igjen de siste dagene.
Den setter så mye ord på alt..
Selv om det er over år siden Øyvind døde husker jeg han som om han skulle vært her i går.
Inni meg er han liksom så levende.

lørdag 8. oktober 2011

Jeg vil så gjerne...

Jeg har så lyst å skrive at nå går alt bedre, nå er jeg på rett spor.
Jeg har så lyst å merke at det går framover.
Men det er ikke sannheten.
Akkurat nå er jeg sliten, fryktelig sliten og lei.
Alle sånne "må-ting" som husarbeid og slikt oppleves som uoverkommelige oppgaver.
Jeg orker ikke.

Jeg pratet med en klok dame som kunne gi meg en grunn til jeg er så sliten.
"Det er ikke rart du er sliten, kjære deg. Da Øyvind døde var energilagrene dine fylt opp, du hadde masse å ta av og du var klar til kamp. Nå er energilagrene dine tømt, helt skrapet."

Jeg har så lyst å lage en liste med oversikt over hva som gjør en dårlig dag til en bedre dag og strategier som funker (for meg) for å få energi.
Jeg har så lyst å være positiv, klare å fokusere på alt det som går bra.
Jeg vil så gjerne, men jeg klarer det ikke.
Ikke nå vertfall.
Akkurat nå handler det kanskje om å gi seg selv rom til å være sliten, rom til å hente seg inn igjen.
Gi seg selv lov til å slappe av, samtidig som en prøver å rette fokuset litt på å gjøre noe en synes er gøy eller koselig.
Kanskje det kan hjelpe?!
Det er vertfall lov å håpe.

tirsdag 4. oktober 2011

Time of grace - Fall from grace

At the end of your rope, hanging by a thread
He´d give anything to just go away
His grip is only so strong, I try to hold on tightly
But it´s all slipping through my fingers

And I´m feeding moments
Aspiration betrayed
Eyes that once beamed with hope
Now only stare in remorse

Even through this pain I will feel again
Even through this tears I will love again
Even through this pain I will feel again
Even through this tears I will love again

There will be no pity
There will be no sorrow
For today these hands may tremble
But this heart will never give in

Even through this pain I will feel again
Even through this tears I will love again
Even through this pain I will feel again
Even through this tears I will love again

And I will not fall, fall from grace
And I will not fall
I will not fall from grace
I will not fall from grace

You´re at the end of your road
You´re at the end of your road
You´re at the end of your road, I will feel again
You´re at the end of your road, I will love again

Jeg liker når sangtekster setter ord på følelser.
Det gjør denne!

På tross av all smerte, jeg skal føle igjen!
På tross av alle tårer, jeg skal elske igjen!
Jeg trenger dog litt tid.
Men jeg skal!



Takk Kristian!