Topp 7

I går tok jeg, Marius og Joachim beina fatt. Vi bestemte oss for å gå Topp 7 i Bymarka. Jeg vil nesten kalle oss sprek norsk ungdom som trasker avgårde på tur i pøsende regnvær 08.30 en søndagsmorgen. 30 km (+) i vente. Det måtte jo bli bra greier.

Temmelig våte og møkkete allerede ved første topp. Men med godt mot.


Geitfjellet i lettere vær. Dette begynner å bli veldig bra. Masse folk på denne toppen. Jeg og Joachim prøvde oss på en snarvei ned. Kan vel diskuteres om det var snarere, for Marius kom først. Men jeg vet hvem som hadde det mest moro :)

Topp 3. Snakker vi fornøyde turgåere eller?


Lunsj må man ha. Og med Joachim på tur er lunsj et høydepunkt. Dagens meny: kyllinggryte. Og mer mat skulle det bli med skiver, kake, kjeks, boller og sjokolade for ikke å snakke om hasselnøtter (definitivt ikke favoritten, men de gjorde susen når pågangsmotet dalte litt).
Ankommer Gråkallen i sol. Humøret og pågangsmotet på topp. Ikke snakk om å bare gå topp 5. Nå er vi jo så godt i gang, og Storheia som er neste topp er ikke såå langt borte. Bare en runde på 6 km ekstra i følge Joachim. Dette skal gå så bare så. (Men husk, vi er ikke halvveis enda, har fremdeles bare gått ca 11-12 km det betyr 18 igjen. Men null stress...
...tror jeg. SLITEN. Tur med to duracellbatterier, det tar faktisk litt på. Men å være sliten, det er ikke lov. Marius pekte og lo. Det skal jeg garantere at ikke hjalp. Men se hvem som fortsatt prøver å smile tappert. Fram med sjokolade, saft, boller og hasselnøtter (æsj). Midt uti gokk, (altfor) mange kilometer igjen. Men hva kan man gjøre?! FORTSETTE!

Fortsatt litt labert pågangsmot. Men vi nådde topp 5, Storheia. Grei utsikt var det. Men merk dere hvor langt bort byen er.. Så langt har vi gått, og så langt har vi igjen. Her kommer Joachim og han brilliante ideer om snarveier inn :) Var faktisk utrolig godt å gå litt utenfor gjørmete stier og slippe å gå i kø.

Vi fant fram, helt på egenhånd. 6. topp: Henriksåsen. Se hvem som smiler igjen :) Alle sammen!

Overentusiast. Klarte det! Nå er det ikke snakk om labert pågangsmot for min del lengre. Gutta derimot virker å være litt mer slitne.

Så bar det nedover. I tordnevær og regn. 3 slitne, men svært fornøyde turgåere.

Takk for turen Joachim og Marius!

Takk for...

I dag har jeg hatt en bra dag. Det føles så bra.
Det er godt å våkne og tenke: Dette kommer til å bli en bra dag.
Dagen i dag ble bra fordi dagen i går endte bra. Herlig!
Trenger sånne dager. De gir pågangsmot og energi!

I dag kjenner jeg på at jeg har mange gode venner, jeg er så glad i hver enkelt av dem. Det er ikke alltid lett å sette ord på hvor mye jeg setter pris dem jeg har rundt meg.

Takk for klemmer.
Takk for gode oppmuntringsord.
Takk for laang telefonsamtale (you made my day!).
Takk for tur og pannekaker i marka.
Takk for smil og latter.
Takk for middagselskap.
Takk for lørdagsmøtet og formiddagsmøtet i Salem.
Takk for gode samtaler.
Takk for trening.
Takk for åpne ører.
Takk for omsorg og trøst.
Takk for at du er akkurat du.
Takk for... Jeg har så mye å takke for at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne eller slutte..

Poenget er at jeg setter pris på og er glad i de gode vennene jeg har!

Gud...

...la meg få stole på at du har kontroll.
La meg kunne stole på at du er med på de tyngste dagene, bærer meg i dine armer når jeg ikke har bein å stå på selv.
La meg med tryggethet kunne vite at når jeg en gang ser tilbake på livet mitt vite at det er dine fotspor jeg ser i sanden i der livet har vært vanskeligst.
La meg meg få stole på at du har bedre dager i vente for meg. At livsgleden en gang vil komme tilbake.
Ikke la meg miste håpet og troen om at det vil komme bedre dager.
La meg også få bevare håpet om himmelen.
Jeg ber om at du fremdeles må være med. Både når livet er tøft og når jeg har det ok.
Takk for alle de du sender i min veg.
Takk for åpne ører og omsorg. Jeg hadde ikke klart meg uten!
Takk for at du vet hva mine behov er, og gjør noe når nøden er størst.
La meg en gang få innsikt i og huske på alt det du gjør og har gjort for meg.

Bemerkelsesverdige hendelser og andre gode ting

Dette har skjedd i det siste. Noe koselig og noe merkelig..

• Fått tilsendt ny sykkelt uten framhjul (ja, det er tydeligvis mulig)
  
• Lunsj med Kari (det er alltid trivelig, for Kari er så god)
  
• Gått masse i shorts fordi det har vært sommer i Trondheim
• Hatt besøk av en politimann på kontoret
• Vært litt kreativ
• Syklet mye (på den gamle sykkelen)
• Gått i tog etter gjedden H.H. Jonathan (Gjedde på sightseeing - adressa.no)
• Lekt rørlegger og fikset dusjen helt selv
  
• Hatt formell avslutningsfest i skolesammenheng (jeg er jammen snart siv.ing)
  
• Både lappet sykkeldekk og skiftet til piggfrie dekk (nesten helt alene)
• Spist lam til middag (og det var, utrolig nok, ikke så ille som jeg hadde trodd)
• Vært MASSE ute
• Blitt glad av lukten av solkrem
• Gitt "blaffen" i skolen for en stund og gått morgentur på Ladestien bare fordi det er godt
  
• Lovsang i solnedgang
  
• Lekt med Frida
• Oppdaget en raskere vei fra Lade til Dragvoll
  

Den store stillheten

Visne blomster,
tom stol,
taus telefon.

Borte,
definitivt,
helt borte,
for alltid,
all tid.

Alene,
alene med
savn, smerte,
stillhet, sorg,
alene

Fant dette diktet i boken "Når livet utfordrer". Jeg er egentlig ikke så glad i dikt. Men i denne boken er det mange dikt som setter helt ord på hva jeg kjenner på. Det er godt når andre klarer å sette ord på det jeg føler. Allikevel er det så vondt at jeg skal kunne identifisere meg med slike dikt. Jeg vil ikke at det skal være sånn lenger! Jeg er lei av at Øyvind ikke er her lenger. Men jeg vet at uansett hvor lei jeg er av virkeligheten, kan jeg ikke gjøre noe fra eller til.
Jeg savner Øyvind, savner å ha han her!

Noen ganger blir det litt mye

En sorgprosess går i bølgedaler. Siste uka har vært tøff. Masse tanker og reaksjoner har dukket opp som et resultat av at jeg har begynt å pirke i mye av det vonde. Akkurat nå oppleves det tøft, allikevel tror jeg det er viktig. Viktig, som et ledd bearbeidelsen, som kanskje vil gjøre meg bedre rustet til å komme meg enda noen skritt videre.
Noen ganger lurer jeg på hvor mye mer hodet mitt klarer. Det er fullt, som om det ikke er plass til en tanke til. Allikevel skjer det ingenting. Hodet sprenger ikke, selv om det noen ganger kan oppleves som det er like før. Det eneste som skjer er at jeg blir sliten, veldig sliten. Men av erfaring vet jeg at det går over.

Men nok om det som er vondt. Det har skjedd noe positivt de siste dagene også. Jeg har fått tilbake sykkelen min. Den er god som ny, og jeg kjenner meg fri som får sykle igjen. I tillegg har jeg bestillt tur til Barcelona med min gode venninne Astrid. Kjenner det er godt å ha noe å se fram til, noe å strekke seg mot når livet oppleves vondt.

Tilslutt vil jeg bare legge ved denne filmsnutten som jeg snappet opp gjennom Marias blogg. Det slår meg hvor enormt mektig skaperverket er!

The Mountain from Terje Sorgjerd on Vimeo.