Jeg klarte å fullføre studiene på normert tid.
Hadde noen fortalt meg at jeg skulle få til dette i løp av året ville jeg ikke trodd dem.
Det var aldri snakk om å slutte eller utsette skolen etter at Øyvind døde. Men jeg satte meg aldri målet om å fullføre på normert tid. Det virket helt uoppnåelig. Jeg håpet å være ferdig innen oktober 2011. Jeg klarte det!
Det er kanskje Øyvind selv som gjorde at jeg var så bestemt på å ikke gi opp skolen.
Da motivasjonen var laber i 4.klassen og jeg helst ville gi opp sa han "Du vet du kommer til å angre om du slutter". Den kommentren brant seg fast. Jeg startet skoleåret og tenkte jeg må fullføre! Jeg vil gjøre det han ønsket; fullføre, og på den måten minnes min aller beste Øyvind. Øyvind hadde alltid troen på meg. Det var så godt. Det er lett å høre for seg hva han ville sagt i ulike settinger og hvordan han ville muntrert meg opp til å fortsette. Det har vært en pådriver i år!
Jeg har klart å bevise for meg selv at jeg klarer prestere, selv om livet butter hardt i mot.
Jeg vet ikke selv hvordan jeg har klart det, hvor kreftene har kommet fra. Jeg velger å tro de har kommet fra Gud!
Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært tøft og slitsomt!! Allikevel har det vært godt å komme på skolen. Ha noe konkret som må gjøres. Måtte tvinge tankene over på noe annet, for en stund i allefall.
Jeg er glad for å ha klart det. Allikevel er det sårt. Sårt fordi jeg ikke kan fortelle det til Øyvind og glede meg sammen med han. For er det noen jeg virkelig ønsker å dele dette med, så er det Øyvind!
En ting er sikkert, jeg hadde ikke klart dette alene.
Jeg er så takknemlig for at jeg har hatt to familier, min egen og Øyvinds, i ryggen som har støttet meg hele veien.
Takk også til alle gode og unike venner.
Jeg har en kompis på skolen som har hjulpet meg ekstra mye gjennom skoleåret. Jeg skylder ham en ekstra takk. Takk for at du har hjulpet meg med å komme i gang med jobbing bare ved å være på kontoret. Takk for at du har hatt troen på at jeg skal få det til! Og takk for at du har hatt tid til å lytte alle de gangene virkeligheten og savnet etter Øyvind har slått beina under meg.
Takk alle sammen som har hjulpet meg til å klare dette! Dere er nydelige mennesker!
4 kommentarer:
Gratulerer kjempekjempemasse!
Så utrolig stolt av dæ =)
Du har vært fantastisk flink året her asså, enormt sterk :)
Tenk d da, ferdig med skolen, d e ikke værst d.
Superflinke og tøffe Therese.
Glad i dæ tuppelura!
*klem på du*
Gratulerer så utrulig masse!! For en prestasjon! bare å ta ei mastergrad under "vanlige omstendigheter" er er prestasjon! Du er sterk, sterkare enn pippi og
skipper´n tilsaman:)
Håper du feirer deg sjølv med brask og bram og tar deg en velfortent ferie:)
STOR KLEM:)
eg sitte her med tårer i øyene, eg e så sykt imponerte Therese! sjøl om eg i grunnen aldri har tvilt på at du kom t å klara d! du e beintøff!
gratulere Therese! knallbra jobba! :)
Legg inn en kommentar