Hjemme i vakre Rogaland

Ettersom jeg er ferdig utdannet og har laang sommerferie har jeg reist hjem en tur til vakre Randaberg og Rogaland. For å holde vonde tanker unna har jeg funnet ut at det er best å fylle opp dagene. Så det er blitt innholdsrike dager. For første gang siden Øyvind døde har det vært ok å komme hjem. Det var godt å klare å huske på hva som har sendt meg i kjelleren hver gang jeg har kommet hjem, og på den måten dra hjem mentalt forberedt. Foreløpig går det fint.

Det beste med å komme hjem er å møte venner og familie som det er lenge siden jeg har sett.

Dette er noe av det jeg har gjort og verdsatt den siste uka:

• Være på besøk sammen med gode Sagavollvenninner. Kul opplevelse at 2 av 4 var gravide og 3 av 4 var syklepleiere. Jeg innså kjapt at jeg hadde svært lite å bidra med..
• Middag med mor, far og mine to søsken. Koselig å være samlet hele gjengen.
• Besøke gode besteforeldre.
• Være kjempestolt av min flinke kusine Amalie.
• Leke med Amalie, Simen og Sander.
• Spise sjokolade fra Sjokoladepiken.
• Tur med gode mennesker.
• Sykle tur med broderen.
• Jentedag med Amalie i Sørmarka. Kos med grilling, latter og leking.

Siden kameraet mitt av mystiske årsaker bare tar helt svarte bilder er det lite av interesse å bidra med på den froten.

Tilslutt må jeg nevne noe. Jeg fikk et armbånd som det var knyttet en nydelig strofe til. Akkurat denne strofen har fått bety mye for meg. Ved å bære armbåndet klarer jeg å minne meg selv på det:

Everything is possible when you have faith!