mandag 10. september 2012

Bursdag, livet, bloggen... tanker...

Noen ganger er ikke livet noe snilt.
Noen ganger blir jeg sint fordi det opplevs urettferdig.
Noen ganger veller sorg og savn fram som et ekkelt monster.
Jeg gleder meg til monsteret drar sin vei.
For da oppleves livet bra.

Bursdag atter en gang.
Tredje i rekken nå.
TREDJE...
Hvor ble tiden av, og hvorfor reagerer jeg fremdeles?
Skal jeg ikke være vant til det nå?
Som mange vil si så er det bare en vanlig dag.
Ikke noe å tenke over liksom.
Dersom en bare ser vekk fra datoen så er det liksom en helt vanlig tirsdag..
Og jeg har prøvd, virkelig.
Egentlig har jeg ikke tenkt så mye på det.
Ikke før det slo meg i dag.

Men, heldigvis kanskje, vellet det ikke inn før i dag.
Og ofte så er det sånn at dagen før dagen ofte er den verste.
Det å grue seg...
Det er ikke noe bra, det oppleves ikke konstruktivt.
På en annen måte så tenker jeg at det er litt bra å ta litt tak og ikke bare skyve det unna.
Det blir ofte bedre etterpå da, dersom jeg aksepterer at det oppleves urettferdig og vondt.
Dersom jeg tar litt tak i og kjenner at jeg savner han.
Jeg tror det er bra å tørre å kjenne litt på.
Selv om det er vondt, så tror jeg det er fornuftig.

Jeg er usikker på om jeg skal publisere dette.
Jeg opplever at jeg klager.
At bloggen blir litt en sånn sutre plass.
I tillegg føler jeg meg sårbar.
Men bloggen for meg har vært viktig, virkelig.
Det har hjulpet meg masse å sette ord på tanker gjennom å skrive det ut.
Og tanken bak det hele har litt vært et ønske om å kanskje være til hjelp eller oppmuntring for noen.
Men om det er blitt sånn..
Det har ikke jeg svar på.

2 kommentarer:

Berit sa...

Du fortjener masse kommentarer på denne. Håper de kommer etterhvert. Du har som sagt en egen evne til å sette ord på hvordan livet er for deg som har opplevd å miste kjæresten så brutalt. Jeg misunner deg evnen til å skrive deg gjennom det. Fortsett med det. Stolt og gla over det du presterer.

Anonym sa...

gode Therese!! jeg er glad i deg! <3

Siv