To år...
Jeg savner Øyvind!
Tid er relativt.
To år føles fryktelig lenge..
Allikevel føles det som om han var her i går..
Borte for alltid!
All tid!
Det er lenge det.
Det er vanskelig å akseptere.
Allikevel begynner aksepten å slå rot.
Den må nesten det for at livet skal kunne leves.
Jeg savner å ha Øyvind ved min side.
Øyvind var bra.
Øyvind var snill.
Øyvind representerte trygghet.
Øyvind var morsom.
Øyvind skulle bli min og jeg skulle bli hans.
Sammen var vi et bra team.
To år..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar