Et vandrende blåmerke

I helgen fikk jeg tilbud om koppebehandling av min søte svigerinne Inger.
Jeg vil anta at musklene i nakken, skuldrene og ryggen har stivnet en god del etter mye pc-bruk og strikking. Det året jeg har lagt bak meg har nok også satt seg litt i musklaturen.
Jeg må le litt når jeg ser resultatet.
Koppebehanlingen var absolutt ikke behagelig (på grunn av altfor stive og vonde muskler). Det viser igjen på ryggen og nakkens utseende nå. Men det skal visst gjøre godt. I går tenkte jeg at det ser mye verre ut enn det er, men i dag kjennes det jemmen meg ut som store blåmerker og.
Haha, jeg må le litt når jeg ser hvordan det ser ut :)

Ellers var det veldig fint å være hjemme i helgen.
Dette er det beste som har hendt meg:

• Bli møtt med et stort smil av Amalie
• "Har du flyttet hjem nå, Therese?"
• Gode klemmer av Simen
• Besøke gode mennesker på Multiconsult i Stavanger
• Få møte lille søte Johannes
• Tur til Vanntårnet. Det er så godt å bare stå der å liksom være distansert fra verden en liten stund. 
• Kjenne på at det er godt å være hjemme hos mor og far.
• Tullesloss med broderen.
• Treffe noen av de gode vennene jeg har sørpå. Resten gleder jeg meg til å se igjen ved en senere anledning.

Jeg har fremdeles ikke funnet det jeg leter etter. Jeg finner bare alt annet enn akkurat det jeg prøver å finne. Typisk.