Det er en vond dag.
Minnene fra i fjor er så tydelige.
Øyvind trodde han skulle på fjelltur. Jeg fikk en melding fra han utpå formiddagen at han var blitt lurt. Han var på vei i utdritningslaget sitt. Han lovte å ringe på kvelden å fortelle. Den telefonen kom aldri..
I stedet kom telefonen fra hans far, om at Øyvind hadde styrtet i et mikrofly.
Kaos.
Det kunne ikke stemme. Ikke Øyvind. Vi skulle jo gifte oss om tre uker.
Jeg trodde ham ikke. Ville ikke tro ham.
Timene gikk.
Øyvind svevde mellom liv og død.
Døden vant tilslutt.
Jeg savner Øyvind.
Øyvind var en så god person.
Han var så god å være sammen med. Jeg følte meg elsket og verdsatt.
Øyvind er virkelig elsket og savnet.
3 kommentarer:
Du skriver så fint, Therese. Vi tenker masse på deg i dag. Et lys brenner for Øyvind <3
har så mange ganger det siste året stilt spørsmålet hvorfor???? Hvorfor Øyvind? Han var jo en så flott gutt! Han hadde så utrolig positiv påvirkning på deg og mye av hans syn på livet kommer til syne i deg i dag! Vi stor på trappene til mange gode år sammen med ham. Vi skulle bli enda bedre kjent med ham og så virkelig fram til det. Det ble ikke sånn.Vi minnes Øyvind med glede!
Eg merke at dette blei en tung dag for meg og. Mest fordi eg tenke masse paa deg, Therese, og fordi eg vett kor bra Oyvind var, og fordi eg tror eg forstaar kor mye du savne han. Eg tenke fortsatt masse paa deg. Eg e derimot veldig glad for at eg har faatt blitt mye bedre kjent med deg det siste aaret. Natten etter at eg hadde sendt melding te deg tidligere denne ukaa, dromte eg at Oyvind aldri hadde vaert i flystyrt, men bare blitt sporlost borte, og at han plutselig kom tebake. Han hadde bare vaert fanga uti natuern et sted. Eg huske at eg syns det var saa fantastisk aa kunne fortella han at eg naa var blitt aa god venn med deg, og at eg virkelig forstod kor bra du e. Drommen var lang, og den varte i to "dager", saa naar eg endelig vaakna va det temmelig bittert...
Uansett. Du e virkelig flott. Eg e glad i deg.
Legg inn en kommentar