Den store stillheten

Visne blomster,
tom stol,
taus telefon.

Borte,
definitivt,
helt borte,
for alltid,
all tid.

Alene,
alene med
savn, smerte,
stillhet, sorg,
alene

Fant dette diktet i boken "Når livet utfordrer". Jeg er egentlig ikke så glad i dikt. Men i denne boken er det mange dikt som setter helt ord på hva jeg kjenner på. Det er godt når andre klarer å sette ord på det jeg føler. Allikevel er det så vondt at jeg skal kunne identifisere meg med slike dikt. Jeg vil ikke at det skal være sånn lenger! Jeg er lei av at Øyvind ikke er her lenger. Men jeg vet at uansett hvor lei jeg er av virkeligheten, kan jeg ikke gjøre noe fra eller til.
Jeg savner Øyvind, savner å ha han her!