Presanger i hverdagen

Jeg avsluttet min 17.mai i år med å lese boken "Sammen til verdens ende".
En bok som fengslet meg på en spesiell måte. Jeg greide rett og slett ikke legge den fra meg.
Det er en trist, men samtidig fin og beundringsverdig sykdomshistorie.

Jeg ble  helt stum av beundring av å lese bokens første sider. Disse ordene er altså skrevet av en dame på 27 år som har fått beskjed av leger at det er ikke mer som kan gjøres. Hun har rett og slett fått en dødsdom over livet sitt. Allikevel klarer hun å gripe livet på denne måten. Hun klarer å  velge at sykdommen ikke skal få ta livsgleden fra henne. Snakk om å få mye utav livet, snakk om å nyte livet. Jeg blir glad inni meg når jeg leser dette. Derfor må jeg dele det med dere!

Utdrag fra Tones nettdagbok:
Tenk deg tilbake til barndommen. Du er ti år, og det er lille julaften. I morgen blir dagen fylt med familie, varme, glede, mat og presanger. Kjenn litt på den følelsen... Du har problemer med å sovne, ikke sant?! Man gleder seg bare for mye, så det er rett og slett umulig å sove. Merkelig, jeg har det fortsatt slik, veldig barnslig sånn. Man jeg får ikke sove hele desember. Tenker gaver og glede, alt jeg klarer å gjøre, er å smile og planlegge til den store dagen. Har tenkt litt på dette i det siste. Jeg har nemlig fått det for meg at hver kveld er lille julaften. Og hvis man tenker seg om, bør man vel glede seg til hver neste dag man får? 

Jeg ligger om natten og kikker på min kjekke helt. Det ensete jeg tenker på, er at vi to muligens får èn ny dag sammen. Jeg får et hadet-kyss om morgenen, vi møtes til middag. Og vi koser oss og nyter kvelden før vi går til sengs sammen. Heldige er vi. Det er som julaften. Hver dag er en gave! Hver eneste time, dag, uke, måned og hvert eneste år, bør takkes for. Snu deg til din kjære hver kveld og si tusen takk for dagen! Takk Gud eller Allah eller hva du nå enn tror på. Og takk deg selv som faktisk lever ut dagen. Nyter den i alle åndedrag, hver solstripe, hver regndråpe, hvert enkelt unike snøfnugg som gjør hver dag til en fest. Kjøp blomster, kjøp deg en kjole, farg håret, ta massasje, ring en venn, skriv et brev, se en film med din elskede, lek med barna dine og pris deg lykkelig over at du har dem.

Merkelig, jeg får ikke sove! Det er lille julaften, og jeg lurer på hvilke presanger jeg får i morgen. Har du noen ganger blitt skuffet over en presang? Det har jeg, og slik er det i livet også. Hver dag får vi gaver i livet. Gleden over barnelatter, kjærlighet, kanskje en flørt på bussen, kanskje blomster, en klem, en telefon, hilninger i gjesteboka..

Visse dager byr på dårlige nyheter og utfordringer. Regninger, ødelagt vaskemaskin, utroskap, sykdom, dårlige karakterer, kjeft fra sjefen, sorg og død. Man vet aldri! Så vær takknemlig for hver dag du får, våkn opp med et smil fordi du nettopp er blitt gitt en ny dag. Det er julaften, og der ute finnes det nye ting å oppleve. Nye gaver å pakke opp. Så får du kanskje slips, sokker, stygge vaser, brødrister, vaffeljern, strykejern og kjøkkenmaskin en gang i blant. Men hver gave er gitt deg med omtanke. Det finnes en lærdom i alt, og alle gaver, utfordringer og erfaringer kan brukes videre. uten dem er livet ingenting. Hvordan føle glede om man ikke har følt sorg? Hvordan føle kjærlighet om man ikke har følt hat? Hvordan føle livet om man ikke har følt døden nært?

Jeg legger meg med sommerfugler i magen, ser på min kjære, kysser ham på pannen og takker for dagen. Legger meg tilbake og smiler, gleder meg til morgendagen. Lurer på hvilke gaver livet byr på i morgen? Kan nesten ikke vente! Blir det sol? Hm, da kan jeg pynte meg med skjørt, kanskje. Blir det regn? Ah, da kan jeg endelig bruke støvlene mine. Blir dagen smertefri? Kanskje, kanskje ikke. Noen ganger trenger man rett og slett hjelp. Men takknemlig for enda en dag, det er jeg.