Men tilbake til Simen. Han var den første som virkelig forsto at Øyvind var død. Han kom springende mot meg og gråt at han hadde mistet sin aller aller beste venn. Det var godt å ha Simen der. Men Simen vet råd. Det var ikke noe problem at Øyvind for eksempel ikke kan spise, drikke eller det verste av alt; ikke kunne ta imot klemmer lenger. Simen skal nemlig bygge en rakett så kan vi fly til himmelen å besøke ham. Ser det nesten for meg, jeg og Simen på en hjemmesnekret rakett på vei til himmelen på besøk :)
Gleder meg til han har den raketten sin i boks, noe han selv mente var litt problematisk i jula, men han tenkte på hvordan han skulle fikse det :D
Noen uker etter Øyvind døde drog jeg på besøk til Simen og de andre. Da smeltet han hjertet mitt med sin utrolige omtenksomhet. Han satte seg på fanget mitt med en alvorlig mine og sa: "Siden du e så gla i meg uansett, Therese, så kan me godt gifta oss når eg blir liga store så deg" Dette hadde han tenkt nøye gjennom. da han ble konfrontert med at han allerede hadde lovt å gifte seg med en annen, tenkte gutten nøye og svarte "Men tante Marit har jo han kompisen sin, men Therese har jo mista Øyvind".
Simen, du Simen, du er og blir en god gutt. Jeg er veldig glad i deg og håper jeg ser deg i påsken!
1 kommentar:
Simen kunne i kveld meddele at han nesten hadde klart å bygge en båt, så da skulle han nok klare å bygge en rakett også. Han hadde bare ikke startet enda.
Han tar også dette giftemålet seriøst. Jeg fikk beskjed at jeg måtte tenke over om jeg skulle flytte til han eller han til meg.
For et sjarmtroll :)
Legg inn en kommentar