Barnedåpen te Maja

I helgå har eg og Øyvind vore i Ålesund. Yngste datterå te Tonje, søsterå te Øyvind, sko døypas. Me kjørte ner på fredag. Utfordra min kjørekondis, d e faktisk 6-7 timer mellom Trondheim og Ålesund. Øyvind blei litt skeptisk når eg allerede itte 5 min hinta frampå at eg gleda meg te å komma fram. Turen gjekk faktisk nok fortare enn eg hadde trodd, det va herligt.

Lørdagen starta med ein liten operasjon. Eg klarte å trø på ett glasskår. Det va lettare sagt enn gjort å finna det. Både Øyvind og Silje fekk testa sin tålmodighet. Eg fekk og testa mine grenser for ka eg syns e greit av någe så ligne på legebehandling. Når di to hadde prøvd lenge å vel kom svigerfar å trua med ei svere nål... Der jekk grenså for meg å min nåle skrekk.... Heldigheldigvis klarte Silje å klemma skåret ut før han fekk starta sin praksis. Eg fekk allikavel skrekken å tenkte på glasskår resten av dagen..

Itte denne traumatiske opplevelsen blei eg og Øyvind med Tonje og Stig te Lepsøya for ordna i stand lokalet. Måtte handla å sånn på veien, å nå har me ENDELIG funne det me har leita itte te bryllupsinvitasjonene. Jammen godt at den ferjå te Lepsøy går såpass sjeldent at me får ti te å leita itte sånne ting og :p
Å bare for å ha sagt det. Det lønne seg å sitte i baksete på den ferjå, for då går du som barn. Temmelig fornøyd å bli tatt som 16åring både tur og retur :P

Når me kom tebake va det endeligt tid te å leka med Frida å hilsa skikkelig på Maja. Va jo d eg hadde storgleda meg te. Gjømmeleken me Frida va ein storslager. Hu blei absolutt ikje lei av å verr med meg å leita itte onkel Øyvind.
Tonje vett kor gla eg e i unger, så eg har fått bada, mata, dulla å kosa med Maja. Hu e så skjønn å så gull. Kjenne meg stolt så får både verr tante å fadder te denne jentå.

Badetid, syns Maja ser ut som har hu har d ganske greit, å eg storkosa meg

Onkel fekk tørka. Se så stolt an e.

Maja blir vist fram for menigheten på Lepsøya

Heile faddergjengen + familien Rønstad

Stolt onkel Øyvind

Å minst lika stolt tante

Morfaren e Frida sin klare favoritt.

Mat må te. Eg fekk heldigvis ti te dette før me måtte kjøra tebake te Trondheim.