En blogg om livet

Innstilling

2012-02-12T14:48:00.000+01:00

Å velge rett fokus er ikke alltid like lett.
Allikevel tror jeg det er viktig.
Jeg merker at mitt fokus, min innstilling til livet og hverdagen preges av hvordan jeg har det.
Når jeg har det bra er det lett å tenke glade tanker, gjøre ting som jeg synes er artig og derav få krefter og energi av det jeg velger å gjøre. Har jeg derimot en kjip dag eller er fryktelig sliten, da er det ikke like lett. Da glemmer jeg fort at rett fokus og positiv innstilling kan gjøre kjipe dager lettere.
Noen ganger handler det egentlig ikke om å ha den mentale innstillingen på plass, men det handler om å bryte et mønster, prioritere å gjøre noe som jeg vet gjør meg glad, som jeg vet gir energi i stedet for å stjele krefter. For det kan snu en drittdag til en tommeloppdag.

Denne boka hjelper meg å holde fokus. Dette er "det beste som har hendt meg i dag"-boka mi. Jeg valgte å ta med meg videre noe fint jeg og Øyvind hadde. Men i stedet for å fortelle han hva det beste som har hendt meg i dag er, så skriver jeg det i denne boka. Hver dag skriver jeg ned de tre beste tingene som har skjedd i løp av dagen. Uansett om dagen har vært god eller dårlig, så skal det stå 3 ting. OG det trenger ikke å være store ting, men noe som betydde noe. Jeg har akkurat skrevet ut bok nr 2. Her er noe av det beste som hendte meg i tidsrommet 7.august- 2.februar:

21.august: Sykkeltur i Bymarka
28.september: Tilfeldig treffe på en god venninne i byen
7.oktober: Sove på sofaen
23.oktober: Lære å hekle
13. november: En kjempegod klem
17.november: Synge høyt til radioen i bilen
23.desember: Spille ligretto
1.januar: Morgenen med verdens beste søskenbarn
18.januar: Kunne le med en venninne av at begge hadde en crap dag og bare var i kjempedårlig humør.

Det er langt mellom Stavanger og Trondheim!

2012-01-30T21:44:00.000+01:00

Det er faktisk veldig langt mellom Stavanger og Trondheim!
Akkurat nå skulle jeg ønske at Stavanger bare var en kort kjøretur unna.
Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å dra hjem en tur å være en god venn for noen som trenger det. Jeg får vondt inni meg når jeg vet noen jeg bryr meg om ikke har det bra. Og det gjør det ikke bedre at jeg ikke har muligheten til å stille opp slik denne personen virkelig hadde fortjent bare fordi geografien ikke tillater det.
Det går liksom ikke an å bare dra heller...
Nei du, å hatt muligheten til å dra hjem når en ønsket.
Eller besøkt venner som bor på helt andre steder enn Trondheim når som helst..
Noen ganger hadde det vært fint!

Hurra for Amalie

2012-01-29T09:41:00.002+01:00

Verdens beste og skjønneste kusine, Amalie, blir 9 år i dag.
Hipp hipp hurra!
Amalie er en musikalsk, kreativ, tøff og blid solstråle som er kjempekjekk å være sammen med.
Jeg er så stolt av henne, av alt hun tørr og alt hun får til!
Gratulerer med dagen Amalie!
Håper du får en kjempefin dag og at du hadde en topp feiring i går!
Jeg savner deg i Trondheim og gleder meg til vi ses igjen!

Stor klem fra Therese

Crap!

2012-01-22T16:07:00.001+01:00

Noen dager er bare crap!
Det har vært noen av de den siste uka.
Jeg veksler mellom å være sint og lei.
Det er ikke noe gøy.
Heldigvis kommer det noen smil innimellom!
Det er gøy å være glad, men uansett hvor gøy jeg syns det er, så klarer jeg ikke å være glad hele tiden.
Men det klarer vel ingen..
Dritt heller!
I dag er en sånn dag der jeg aller helst bare vil krype inn i et hjørne, trekke beina tett inntil meg, bare sitte der og se i veggen.
Ikke at det pleier å gjøre ting bedre...

Men å bruke strategier som ikke funker, det er egentlig ikke vits.
I dag har jeg prøvd å bryte tankemønsteret med å gå en skitur med min gode søster. Det var utrolig godt å komme seg ut i frisk luft og fint vær. De nye skiene mine er jeg forresten meget godt fornøyd med!
Noen smil har det blitt i løp av dagen. Men alt crap ligger liksom der fremdeles, jeg klarte ikke å kvitte meg med det, bare sette det på pause for en liten stund.
MEN det skal sies, jeg er takknemlig for pauser!

Jeg setter meg ned å hører footprints in the sand, det er en godsang på crapy dager.

Strikkedilla

2012-01-16T20:30:00.001+01:00

Jeg har fått skikkelig dilla på strikking.
Det hele startet med at jeg måtte finne meg en hobby som fikk meg til å sitte litt stille. For i fjor var jeg en rastløs, liten turbo som ikke orket å være hjemme. Så der kom strikking inn i bildet som en strategi...
Her er noen av strikkeprosjektene jeg har holdt på med siste året.
Siden jeg ikke er noen fotoentusiast er bildene litt så som så av kvalitet. Men det får dere bare bære over med..

Spencer med dukkevogn og dukke ble 2års gaven til Maja. Jeg syns den var så søt at jeg bare måtte lage den. Heldigvis har jeg en niese i rette alderen til å bruke den :)

Kjørepose til vesle Ingeborg. Den er type altfor stor enda, men til neste vinter..

Grytekluter er en fin måte å bruke litt restegarn.

Ullsokker i selbustrikk.

Lue i "gammelt mønster" som den heter i oppskriften. Denne var artig å strikke. Litt gøy og utfordende med mønster, men tykt garn så det gikk kjempefort.

Julas resultat: Tunika i flettestrikk.

Disse fikk jeg gjort ferdig i dag. *gledesegtilåbruke* Nå skal jeg ikke fryse på bena når jeg bruker støvler eller støvletter vertfall.

Tova ullvotter. De er kjempegode og varme. Vinterens favoritt.

Mariusgenseren min :) Dette er det aller første store strikkeprosjektet jeg bega meg utpå. Jeg synes mønsteret er så fint at jeg bare måtte prøve. Er ganske fornøyd, men den bærer litt preg av at det er førstegangsprosjekt :P

En helt vanlig dag på jobben..

2012-01-13T17:49:00.000+01:00

Dette er den kuleste befaringen jeg har vært med på til nå :D

Safe

2012-01-11T10:28:00.001+01:00

Jeg bare må legge ut denne. Det må ha vært en av mine favorittsanger i året som har gått. Når livet har vært dritt, har dette vært en av sangene som har gått på repeat mangemange ganger. Sangen gir så mye håp. Så hør denne og hør godt etter på teksten. Den er nydelig.

Året som gikk

2012-01-07T11:48:00.001+01:00

(Spørsmålene er lånt fra Maria)

De fem beste tingene i 2011:

Gode venner og familie. Dere er fantastiske!
Kjenne at gleden er på vei tilbake inn i livet.
Klemmer. Jeg blir så glad av klemmer!
Klare å fullføre skolen på normert tid og få et resultat på masteroppgaven som jeg er kjempefornøyd med
Mange gode oppmuntringer og fine ord.

Det var vanskelig å plukke ut bare 5 ting. Nå merker jeg gullfiskhukommelsen slår litt inn. Huske for et helt år. Det er lenge det..
Men jeg har fremdeles "det beste som har hendt meg i dag" boka mi. Her står mye bra som har skjedd i 2011.

De tre verste tingene i 2011:

Mange vonde merkedager
Følelsen av maktesløshet, ensomhet, fortvilelse og sorg.
Null energi

Hva har du lært i år?
Jeg har lært mye om meg selv. Jeg vet nå at jeg kan få til mye mer enn jeg gjerne tror. At det kun er jeg som setter begrensninger for hva som går an. Men for å få det til så må jeg ta små skritt og leve en dag om gangen.
Jeg har også lært at sorg er en energikrevende prosess og at en må betale for at en kjører et litt hardt løp.
Tilslutt så tror jeg jeg har lært å verdsette livet mer. I løp av året har jeg fått mange nye erfaringer som jeg håper jeg kan bruke til noe positivt senere en gang.

Ble året slik du hadde forventet?
Nei, på ingen måte. Det ble bedre!
Jeg hadde ikke noe lyst å ta fatt på 2011. Jeg fryktet året og visste det ville by på mange tøffe tak. Folk sa det ville bli bedre etterhvert, men det var vanskelig å tro på. Året har vært tøft, det skal jeg ikke legge skjul på. Men etterhvert som året har gått har de smertefulle nedturene avtatt i intensitet. OG året ble avsluttet med en lang og god periode med mye smil, glede og latter.

Hva har du sett på?
Big bang theory og Frustrerte fruer. Hva må en vel ikke ty til når kroppen ikke orker annet enn å ligge på sofaen.

Hvem har du vært med?
Dette er jammen ikke lett å svare på for det er så mange. Men de jeg har brukt mest tid sammen med i Trondheim er Marius, Kjell, Kari, Hege og Joachim.
Ellers har jeg vært litt i Bergen hos Anne Marta og Sunniva og besøkt Natalie på Vigra. I løp av året har jeg fått finfint besøk av Astrid, Gro-Anita, Sindre, Tone og Anne Marta. Det er så koselig å få besøk. Dere er velkommen tilbake når dere vil :)

Har du blitt kjent med noen nye mennesker i år?
Ja, for eksempel mine nye gode kolleger. Jeg har også blitt kjent med to mennesker som selv har mistet sin ektefelle og kjæreste. Disse to er blitt store forbilder for meg som har vist at det går an å få livet på beina igjen.

Hva er det fineste du har fått i år?
Det fineste jeg har fått er kjærlighet og omsorg fra venner og familie.

Hva er det beste du har lest?
La Peregrina og Reisen hjem. Disse bøkene kan jeg virkelig anbefale å lese for dem som liker det.

Har du gjort noe du aldri har gjort før?
Jeg har gjort mye jeg aldri har gjort før.
Vært på nye steder, avsluttet skole og begynt å jobbe. Haha, nå kommer jeg ikke på noe mer, men jeg vet det er masse, både små og store ting.

Hva er det største du har oppnådd i 2011?
Det jeg opplever som det største er å kjenne at gleden er på vei tilbake i livet.
Og så må jeg jo si at å klare å oppnå en mastergrad innen 2011 er stort. Det hadde jeg ikke helt troen på at jeg skulle komme til å klare innen 2011.

Beste kjøp?
Bil, definitivt.

Hva har du brukt mest penger på?
Sånn utenom mat, husleie og den type ting så vil jeg tro scrapbookting og garn.

Hva skulle du ønsket du hadde gjort mer av?
Vært mer ute i naturen.

Artister?
Owl City, Phil Wickham, Sigvart Dagsland og Colbie Caillat.

Hva gjorde du på bursdagen din?
Var på Brusand med familie.

Hvordan har din personlege stil vært i 2011?
Haha nå må jeg nesten le. Joggebuske, daffegenser og ullsokker. Tar meg litt sammen når jeg skal ut av huset, da tar jeg vertfall på meg dongeribukse og en genser som ser litt nogelunde ut.

Nyttår

2011-12-31T10:35:00.000+01:00

Nyttår er en dag som svir litt.

Mindre i år enn i fjor, allikevel knyter det seg litt i magen når kvelden nærmer seg.

Det er noe med den (under)bevisstheten om at en skal tre inn i enda et nytt å uten Øyvind.

Tre inn i et nytt år der jeg vet at det fremdeles er mange tøffe tak som venter.

Nei, det er noe spesielt med denne dagen.

Det vil det nok alltid være.

Jeg har hatt en kjempelang god periode nå.

Det har vært så godt.

Jeg har vært så glad at det har vært hypre tendenser.

Jeg har ledd fra langt ned i dypet.

Jeg har smilt fra øre til øre uten å helt vite hvorfor.

Selv om jeg vet at det med det nye året kommer nye tøffe runder, vet jeg også at det kommer flere av disse gode stundene.

De gleder jeg meg til.

Det er så enormt kjekt å være glad!

Jeg kjenner meg i grunnen klar til å ta fatt på dette året, med alt som venter.

Jeg er ikke lenger klar til kamp.

Jeg er klar til å vinne Øyvind og alle fine og gode minner tilbake.

Jeg klar til å gripe livet, fortsette livet, leve livet.

Godt nyttår alle sammen!

Amalie, du gjør meg så glad!

2011-12-08T21:26:00.001+01:00

Dersom noen lurte: Jeg verdens skjønneste og beste kusine.
Hun heter Amalie og er snart 9 år (og synger som nr 7 på denne snutten).
Når jeg ser henne her blir jeg glad langt inni meg.
Jeg ser at hun STORKOSER seg.
Jeg ser en jente som trives enormt godt med å synge og danse.
Jeg ser hvor dyktig hun er.
Her er hun i sitt ess, det er ikke tvil om i det.
På lørdag er jeg så heldig at jeg får være med på juleavslutning med danseskolen hennes.
Vi er to stykker som gleder oss, en som skal sitte i salen og en som skal være på scenen!
Du er så flink Amalie, jeg digger deg!!

Desemberhelg

2011-12-04T19:16:00.001+01:00

Dette definerer en fin helg:

Sove mye med god samvittighet
Ligge lenge under en varm dyne og lese i en god bok før jeg står opp
Høre Strålende skinnende jul av Mosaic mange ganger
Høre Maria Menas Home for christmas omtrent like mange ganger
Tenne masse lys
Bli i godt humør av en god treningsøkt
Sovne på sofaen til Kjell og Adrian
Åpne en ny luke i den fantastiske julekalenderen som Tone har laget til meg hver dag fram mot jul.
Bli dratt med på pepperkakebaking og innflytningsfest til noen jeg knapt nok har hilst på
Kanelboller
Få søndagsfrokostbesøk
Julekonsert i Salem. Så mange søte små barn som synger så fint og bare bringer julestemning inn i sjela.
Tenke glade tanker
Joggetur på en sørpete Ladesti med verdens tøffeste kompis
Søndagsmiddag i trivelig selskap
Synge Deilig er jorden og kjenne freden bare brer seg inni meg

Denne helga har vært skikkelig fin.
Jeg er glad inni meg.
Det er godt å kunne slenge seg ned på sofaen nå i kveld, sliten, men glad.

Første søndag i advent

2011-11-27T10:02:00.001+01:00

Nå tenner vi det første lys,

alene må det stå.

Vi venter på det lille barn,

som i en krybbe lå.

Ute snør det.

Inne brenner stearinlys og jeg hører home for christmas med god samvittighet.

Det er liksom en så fredelig første søndag i advent.

Julestemningen sniker seg litt innpå.

Jeg har så smått begynt å lage julekort.

Det er koselig å holde på med på mørke kvelder.

I natt ble jeg "tante" til vesle Ingeborg.

Min beste venninne ble mamma for første gang.

Det er stort.

Gratulerer så mye Astrid og Ole!

In loving memory

2011-11-25T19:36:00.001+01:00

Denne sangen sier så mye når jeg savner Øyvind på en stormfull fredagskveld.

Besøk av Anne Marta

2011-11-20T18:31:00.001+01:00

I helgen han Anne Marta vært på besøk.
Det har vært så utrolig koselig!
Jeg digger Anne Marta.
Hun er rett og slett kjempegod å være med.
Det er lett å bare være seg selv og slappe av i hennes selskap.

Vi har funnet på litt av hvert vil jeg tørre påstå:

Høy sofasløvefaktor
Laget god mat
Besøkt Anne Martas søster på Skogn. Tenk det at nå kan jeg faktisk si at jeg har vært i Nord Trøndelag og (ikke bare på Værnes).
Gått en god tur
Sett Trondheim fra Tyholttårnet
Startet søndagen med møte i Salem
Snakket masse
Hentet julekalenderen, som jeg har lett høyt og lavt etter og som far tilslutt fant, på posten.

Vi har rett og slett hatt en kjempefin helg.
Takk for besøket Anne Marta. Gleder meg til vi ses igjen!

Simen og Sander 7 år

2011-11-18T07:27:00.001+01:00

Hipp hurra for Simen og Sander som blir 7 år i dag.
Dette er to gutter med fart i.
Det er alltid like kjekt å komme hjem på besøk og bli møtt med gode klemmer, mange smil og mye lek.
Håper dere får en kjempefin bursdag.
Gleder meg til vi ses i jula.
Giga bursdagsklem

Jeg savner deg

2011-11-10T16:42:00.000+01:00

Øyvind, jeg savner deg!
Livet er ikke det samme uten deg.
Livet uten deg er tøft og utfordrende.
Det er så mye jeg har lyst å fortelle deg, så mye som har skjedd siden du ble borte.

Du var så bra.
Jeg hadde det så fint med deg.
Du elsket meg, jeg visste det.
Jeg elsket deg, jeg elsker deg.
Det høres rart ut å elske deg nå som du ikke er her lenger.
Allikevel gjør jeg det, jeg klarer ikke å ikke gjøre det.
Vi hadde så mange tanker og drømmer om hvordan livet skulle bli.
Det er vondt å være igjen alene, vite at ingen av drømmene våre kan realiseres.
Hvorfor måtte du dø, Øyvind?

På bilder er du så levende.
Det er så lett å huske hvordan du var, hvordan vi hadde det sammen.
Det er så lett å tenke seg til hvordan det hadde vært å ha deg her akkurat nå.
Men selv om det er lett å forestille seg hvordan det hadde vært å ha deg her, så er du ikke her.
Det vil du faktisk aldri mer være.
Det er så vanskelig å måtte forholde seg til.
Det eneste som er igjen er minner, ting, bilder og en gravstein.
På mange måter hater jeg den gravsteinen.
For den bare bekrefter at du er borte.
Jeg hater at du er borte.
For jeg skulle så inderlig ønske at du var akkurat her.
Øyvind, jeg savner deg!
Jeg savner å være bare din.

Et vandrende blåmerke

2011-11-07T15:08:00.001+01:00

I helgen fikk jeg tilbud om koppebehandling av min søte svigerinne Inger.
Jeg vil anta at musklene i nakken, skuldrene og ryggen har stivnet en god del etter mye pc-bruk og strikking. Det året jeg har lagt bak meg har nok også satt seg litt i musklaturen.
Jeg må le litt når jeg ser resultatet.
Koppebehanlingen var absolutt ikke behagelig (på grunn av altfor stive og vonde muskler). Det viser igjen på ryggen og nakkens utseende nå. Men det skal visst gjøre godt. I går tenkte jeg at det ser mye verre ut enn det er, men i dag kjennes det jemmen meg ut som store blåmerker og.
Haha, jeg må le litt når jeg ser hvordan det ser ut :)

Ellers var det veldig fint å være hjemme i helgen.
Dette er det beste som har hendt meg:

Bli møtt med et stort smil av Amalie
"Har du flyttet hjem nå, Therese?"
Gode klemmer av Simen
Besøke gode mennesker på Multiconsult i Stavanger
Få møte lille søte Johannes
Tur til Vanntårnet. Det er så godt å bare stå der å liksom være distansert fra verden en liten stund.
Kjenne på at det er godt å være hjemme hos mor og far.
Tullesloss med broderen.
Treffe noen av de gode vennene jeg har sørpå. Resten gleder jeg meg til å se igjen ved en senere anledning.

Jeg har fremdeles ikke funnet det jeg leter etter. Jeg finner bare alt annet enn akkurat det jeg prøver å finne. Typisk.

Jeg finner ikke det jeg leter etter...

2011-11-03T16:24:00.000+01:00

Øyvind sa en gang:
"Du er flink til ganske mye Therese, men når det kommer til leting, da er du faktisk skikkelig dårlig!"
Nå leter jeg etter noe.
Finner jeg det?
Nope!
Utfordringen er at jeg vet ikke om det jeg leter etter er i Trondheim eller hjemme på Randaberg.
Det vil si, jeg var sikkert på at jeg la det igjen etter jul i fjor og at jeg kunne finne det på Randaberg.
Mor mener motsatt.
Så nå sitter jeg her, hjemme på Randaberg, uten å ha funnet det jeg leter etter.
Uten å vite hvor jeg skal lete og om det er forgjeves å lete her i det hele tatt.
Jeg innser at sannsynligheten for at jeg reiser tilbake til Trondheim uten å ha med meg det jeg skulle ha med opp igjen er ganske stor.
Det er i grunnen litt crap.
Akkurat nå hadde det vært greit å vært to plasser på en gang.
Eller bare hatt et klisterminne slik at jeg hadde husket hvor jeg kan ha lagt det.
Inntil videre skal jeg prøve å lete litt i hodet før jeg starter den fysiske letingen.
Så kanskje, kanskje jeg finner det.

En fin dag

2011-10-30T19:20:00.000+01:00

I dag har jeg hatt en fin dag.
Jeg har orket masse.
Hurra for det!

Dette har vært med på gjøre dagen til en god dag:

Kort prat med Katrine
Dra på Salem med Hege, det ble dagens store opptur og siden har det liksom bare vært bra.
Ta meg selv i å smile stort
Gigaklem av Hege :)
Jeg fant noe jeg lette etter
Gå tur-retur sentrum og fremdels ha overskudd når jeg kom hjem
Høre på happylista mi, som akkurat nå domineres av Owl City
Tur på Ladestien med Rose etterfulgt av en episode Frustrerte fruer
Middagen, som jeg trodde skulle bli en stor fiasko, var faktisk god
En liten treningsøkt
Jeg har fremdeles litt å gå på, hva skjer?!

Verdens beste søster

2011-10-27T22:00:00.000+02:00

Jeg har verdens beste søster!
Hun er rett og slett fantastisk.
Katrine er beintøff og har en eventyr lyst jeg bare kan drømme om.
Tenk å reise 3 måneder helt alene til Vietnam.
Jeg beundrer deg virkelig for at du setter drømmer du har ut i live.
Sammen med Katrine er det lett å være seg selv.
Hun har et stort hjerte og er bare god.
Hun kan liksom få fram hele følelsesregisteret og alt er liksom helt greit.
Hos Katrine kan jeg gråte meg helt tom.
Sammen med Katrine kan jeg le til jeg får vondt i magen.
Sammen med Katrine kan jeg bare være til.
Katrine synger som en engel.
Hver gang hennes lovsangsteam har lovsangen i Salem kjenner jeg hvor stolt og glad jeg er i henne.
Hun er unik!
Jeg kunne ikka hatt en bedre søster.
Og akkurat nå kjenner jeg at jeg gleder meg veldig til hun kommer tilbake fra Vietnam.
Vi har masse søstertid å ta igjen!

"Gode venner er engler som løfter oss opp når våre vinger har glemt hvordan det er å fly"

Katrine du er virkelig både en venn, engel og verdens beste søster.
Kos deg med besøk av Kristian.
Gleder meg MASSE til du kommer hjem igjen!

Klagepost

2011-10-24T21:27:00.004+02:00

Sorg er en møysommelig og ekstremt langdryg prosess.
Noen dager er bra.
Noen er ok.
Noen er helt pyton.
De verste nedturene er fremdeles så ekstremt smertefulle.
Gråten kommer fra en smerte langt inne dypet.
En røsker liksom skikkelig opp.
På mange måter blir de mest smertefulle tårene også de mest rensende tårene.
En tar liksom et lite oppgjør med noe av alt det vonde som bare ligger der og verker.
Slike smertefulle nedturer er slitsomme.
Også sitter de så lenge i.
Baksmell har liksom blitt et nytt begrep for meg.
Dagen derpå en nedtur..
Heldigvis kommer ikke de mest smertefulle nedturene så ofte som tidligere.
Men jeg tror de er viktig å ta de når de kommer.
Ta de for å vinne Øyvind tilbake.
For å jobbe seg gjennom alt som gjør vondt slik at det tilslutt ikke vil gjøre så ekstremt vondt lenger.
Og videre jobbe mot at at alt det gode og alle de fantastiske minnene jeg har sammen med Øyvind, er det som vil ta den største plassen, ikke smerte og sorg.

Yesterdays

2011-10-17T20:39:00.000+02:00

Flowers cut and brought inside
Black cars in a single line
Your family in suits an ties
And you´re free

The ache that I feel inside
Is where the life has left your eyes
I´m alone for our last goodbye
But you´re free

I remember you like yesterday, yesterday
I just can´t believe your gone, oh
I remember you like yesterday, yesterday
And until I´m with you I´ll carry on

Adrift on your ocean floor
I feel weigthless, numb and sore
A part of you and me is torn
But you´re free

I woke from a dream last nigth
I dreamt that you were by my side
Reminding me I still had life
In me

I remember you like yesterday, yesterday
I just can´t believe your gone, oh
I remember you like yesterday, yesterday
And until I´m with you I´ll carry on

Every lament is a love song, a love song
Yesterday, yesterday
I still can´t believe you´re gone, oh

Every lament is a love song, a love song
Yesterday, yesterday
Oh, so long my friend, so long

Denne låta har jeg spilt om og om og om igjen de siste dagene.
Den setter så mye ord på alt..
Selv om det er over år siden Øyvind døde husker jeg han som om han skulle vært her i går.
Inni meg er han liksom så levende.

Jeg vil så gjerne...

2011-10-08T17:14:00.000+02:00

Jeg har så lyst å skrive at nå går alt bedre, nå er jeg på rett spor.
Jeg har så lyst å merke at det går framover.
Men det er ikke sannheten.
Akkurat nå er jeg sliten, fryktelig sliten og lei.
Alle sånne "må-ting" som husarbeid og slikt oppleves som uoverkommelige oppgaver.
Jeg orker ikke.

Jeg pratet med en klok dame som kunne gi meg en grunn til jeg er så sliten.
"Det er ikke rart du er sliten, kjære deg. Da Øyvind døde var energilagrene dine fylt opp, du hadde masse å ta av og du var klar til kamp. Nå er energilagrene dine tømt, helt skrapet."

Jeg har så lyst å lage en liste med oversikt over hva som gjør en dårlig dag til en bedre dag og strategier som funker (for meg) for å få energi.
Jeg har så lyst å være positiv, klare å fokusere på alt det som går bra.
Jeg vil så gjerne, men jeg klarer det ikke.
Ikke nå vertfall.
Akkurat nå handler det kanskje om å gi seg selv rom til å være sliten, rom til å hente seg inn igjen.
Gi seg selv lov til å slappe av, samtidig som en prøver å rette fokuset litt på å gjøre noe en synes er gøy eller koselig.
Kanskje det kan hjelpe?!
Det er vertfall lov å håpe.

Time of grace - Fall from grace

2011-10-04T20:29:00.000+02:00

At the end of your rope, hanging by a thread
He´d give anything to just go away
His grip is only so strong, I try to hold on tightly
But it´s all slipping through my fingers

And I´m feeding moments
Aspiration betrayed
Eyes that once beamed with hope
Now only stare in remorse

Even through this pain I will feel again
Even through this tears I will love again
Even through this pain I will feel again
Even through this tears I will love again

There will be no pity
There will be no sorrow
For today these hands may tremble
But this heart will never give in

Even through this pain I will feel again
Even through this tears I will love again
Even through this pain I will feel again
Even through this tears I will love again

And I will not fall, fall from grace
And I will not fall
I will not fall from grace
I will not fall from grace

You´re at the end of your road
You´re at the end of your road
You´re at the end of your road, I will feel again
You´re at the end of your road, I will love again

Jeg liker når sangtekster setter ord på følelser.
Det gjør denne!

På tross av all smerte, jeg skal føle igjen!
På tross av alle tårer, jeg skal elske igjen!
Jeg trenger dog litt tid.
Men jeg skal!

Takk Kristian!

Tommel opp

2011-09-26T15:53:00.000+02:00

Dersom himmeltelefonen hadde vært oppfunnet ville jeg ringt Øyvind i dag.
Ringt for å fortelle at jeg er ferdig, helt ferdig som sivilingeniør.
Jeg ville ikke ringt han fordi jeg er langt nede og desperat etter å høre fra han.
Slik er det noen dager, men ikke i dag.
Jeg ville ringt fordi jeg er sprekkeferdig etter å få fortelle han noe som gjør meg glad og som jeg vet ville gjort han glad (og jeg håper litt stolt).
Å fortelle Øyvind noe jeg selv var stolt over eller noe jeg ble glad av, det var så godt. For han gledet seg sånn med meg. Han reagerte på en måte som gjorde at jeg virkelig hadde lyst til å dele det med han.
Det er noe sant i uttrykket delt glede er dobbel glede.
Kanskje Øyvind ville reagert med to tomler opp og kommentaren:
"Du e flink jenta mi, stå på videre! Æ e stolt av dæ."
I dag velger jeg å tro det. For det ville gjort meg glad :)

Øyvind i bilder

2011-09-11T20:44:00.002+02:00

I dag skulle Øyvind blitt 25 år.
Han ble bare 23.
Det er sårt å feire bursdag uten bursdagsbarnet.

I dag har jeg lyst å minnes Øyvind.
Minnes han slik jeg kjente han, minnes livet vi hadde sammen.

Øyvind var ekstremt glad i Afrika. Vi fikk aldri dratt til Afrika sammen, så jeg har enda ikke helt forstått hva som fascinerte han sånn. Men jeg vet at menneskene og kulturen som møtte han der, var noe som gjorde intrykk på han. I fjor studerte han Swahili. Han prøvde alt han kunne å lære meg noen strofer. "Dette er noe som er veldig viktig du sier rett etter du har presentert deg: Mimi ninankoa." Han ville ikke fortelle at det betydde "jeg lukter vondt" før han var sikker på at jeg hadde lært meg det. Dette er noe av det eneste jeg kan si på swahili :p

Øyvind var en tenker. Han funderte over masse. Han hadde mange mål for livet, både store og små. Han verdsatte livet, han levde livet og han fikk mye utav livet.

Øyvind hadde verdens beste smil og verdens beste øyne. Det var noe trygt med blikket hans. Måten han så på meg på fikk meg til å forstå at han virkelig var glad i meg.

Øyvind var likte utfordringer. Han likte å gjøre utfordringer sammen. Øyvind var skikkelig flink til å backe opp. Sammen fikk vi det til, sammen koste vi oss!

Øyvind var... Øyvind :D

Øyvind var glad i vær. Leke i vinden, leke i regnet, leke i snøen (det var favoritten med stor F).

Øyvind la ikke skjul på at han var barnslig. Vi var barnslige og lekne begge to. Det gjorde at vi hadde det mye gøy sammen. Det var gøy å leke med Øyvind.

Øyvind mente at å få være i ballbasseng var å få en guttedrøm i oppfyllelse. Han var veldig tydelig på at han ønsket seg et ballrom i huset vi engang skulle kjøpe.

Øyvind lot seg lett fascinere. Men han ville ikke bare la seg fascinere, han ville forstå. Han hadde mange interesser. Det var så masse han ville lære. Selv om han kanskje ikke var den ivrigste på å lese skolepensum, så leste faktisk gutten bøker om blant annet EUs oppbygning på sengekanten. Bare fordi han interesserte seg for det. Slå den du.

Øyvind ville være mer macho enn snømannen vår, Kåre. Det får være opp til deg å vurdere hvem av disse som var mest macho.

Øyvind ville være superonkel. Jeg tror han klarte det. De to niesene hans betydde ekstremt masse for han.

Øyvind satte seg mål jeg aldri ville trodd han skulle gjennomføre. Som da han bestemte seg for å springe Ulriken opp på bakgrunn av et veddemål med en jeg egentlig ikke tror han visste hvem var. Han bare bestemte seg for å gjøre det, så gjorde han det.

Øyvind var skikkelig dårlig til å spise noe som var surt. Haha, jeg har ledd av han opptil mange ganger.

Øyvind hadde en kjempegod tone med barn. Han var helten til Simen. Jeg hadde plutselig ingenting å stille opp med lenger. Det var bare Øyvind som betydde noe :) Her er Simen overbevist om at Øyvind må være en av verdens sterkeste. Øyvind klarte nemlig å felle et tre med bare hendene. Hva visste vel Simen om det var pill råttent.

Øyvind var skikkelig god å være med. Vi hadde det veldig bra i hverandres sleskap. Jeg hadde verdens beste kjæreste.

Jeg og Øyvind skulle gifte oss. Vi var så nær, så nær. Vi hadde det kjempemorsomt da vi skulle lage invitasjoner. Øyvind var en svært kreativ sjel, så han laget invitasjoner som vi ble kjempefornøyd med.

Jeg er glad for alt jeg har fått oppleve sammen med deg, Øyvind. Det er masse! Du grep livet mens du hadde det, og du fikk meg med på det. Takk!! Takk for alle de gode minnene vi har sammen!
Jeg savner deg, for for meg var du så god!

Øyvind, dersom du hadde lest dette.

Jeg husker litt til swahili:

Mimi ninaopenda wewe!

Virkelig!

Morgentur

2011-09-10T09:54:00.001+02:00

Å starte dagen med en morgentur på Ladestien, det er i grunnen ganske fint.
I dag var det ekstra fint.
Kald og klar høstluft.
Fuglekvitter.
Ikke et eneste lite vindpust.
En helt stille fjord.
Morgendis over Bymarka og Fosen i det fjerne.
Et lite ekorn som pilte over stien.
Fredelig!
Tid for å bare la tankene flyte.
Tid til å bare være til.

Å komme hjem..

2011-09-01T17:18:00.007+02:00

Jeg savner Øyvind.
Masse!
Det er ikke noe stas å komme hjem til et tomt hus.
Det var så fint å komme hjem, bli møtt av en klem, bli møtt av en som var oppriktig interessert i å høre hvordan dagen hadde vært, bli møtt av spørsmålet -hva er det beste som har hent deg i dag-
Bli møtt av en som virkelig brydde seg om å høre svaret.
Som gledet seg med meg og som hørte når ting ikke var helt greit.
Jeg savner å høre han fortelle hvordan hans dag hadde vært.
Høre de nye swahiliglosene han hadde lært.
Det var så fint å dele livet med ham.
Ekstra fint å dele det over middagsbordet.
Der og da tok jeg det forgitt.
Vi skulle jo spise middag med hverandre resten av livet.
Jeg så fram til det, uten å reflektere over at jeg egentlig gjorde det.
Det var jo bare en del av hverdagen, en veldig fin del av hverdagen.
Jeg savner hverdagen slik den var, både på godt og vondt.
For uansett når hverdagen sammen med Øyvind ikke var bra, så var han hvertfall der.
En vondt hverdag med Øyvind var definitivt bedre enn en hverdag uten Øyvind i det hele tatt.

I will follow

2011-08-24T19:48:00.002+02:00

Venner

2011-08-22T21:39:00.003+02:00

Venner er uvurderlige.
Jeg har mange av dem og kjenner jeg er takknemlig.
Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten det nettverket av venner jeg har rundt meg.
Heldigvis er det noe jeg slipper å tenke på..
Hver og en av vennene mine er verdifulle.
De gir meg så mye.
Det som er så fint er at alle er ulike og unike på hver sin måte.
En kan gjøre så mye ulikt sammen med dem.
Det er givende.

Dette er noe av det jeg verdsetter mest med vennene mine:

Spise middag sammen -det er skikkelig fint å dele et måltid sammen med andre.
Gå en tur -det er utrolig hvor mange fine samtaler en kan ha i løp av en tur.
Klatre
Kunne fortelle helt ærlig hvordan en har det både på godt og vondt - det er godt å ha så nære venner at det oppleves komfortabelt
Sykle tur i marka
Reise på besøk til eller tilfeldigvis treffe venner som ikke bor på sammen plass og være rett tilbake til sist vi møttes
Strikkekveld
Gå på Salem sammen
Gi eller få en klem
Trene - det er så mye kjekkere å trene sammen med noen enn alene.
Ta en kopp kaffe sammen
Bare slenge seg ned i sofaen for en skikkelig prat
Le sammen så en får vondt i magen
Være så trygg på noen at det er helt greit å gråte
Spise lunsj sammen på skolen - den tiden er over nå, men det var skikkelig koselig!
Være sammen en hel vennegjeng og kjenne at det bare er kos
Lange og gode telefonsamtaler med alle som bor på en helt annen kant av landet

-En klem er verdt tusen ord. En venn er verdt mer-

Glimt av sommer

2011-08-09T18:26:00.014+02:00

I sommer har jeg..

...vært i Barcelona med Astrid.

...vært tilbake på Brusand.

... kost meg med Simen på stranda.

...tatt grimasebilder med Sander

...spist vannmelon med en koselig liten gutt.

...vært på grilltur i Øygarden med denne trivelige gjengen.

...malt litt på huset til Anne Marta og Arnt Helge

...blitt kjempeglad for bursdagsgaver og gode venner som kom i bursdagsbesøk.

...sett på vakker solnedgang i Bergen.

...badet

...hatt fint vært storsett hele tiden.

Eg ønske meg deg tebake

2011-07-31T10:11:00.003+02:00

Eg ønske meg deg tebake.
Eg savne deg.
Har det vondt her uten deg. Grine mange tårer.
Vente på at du ska komme hjem igjen te meg.
Klare ikje å forstå.
Sko ønska du kunne svara.
Sko ønska det snart va øve, og at me kunne få ha det bra sammen, få ha det sånn som det va tenkt.

Eg ønske meg deg tebake.
Eg har det vondt.
Livet tok ein vending som ingen av oss kunne forutse.
Det verste e..
At det e ingenting me kan jørr med det.

Eg ønske meg deg tebake.
Morfar sa eingang at alt va lov å ønske seg, for ingen ønsker e for store.
Det e bare det at det går ikje an å oppfylle dette ønsket.
Eg sko ønske det gjekk.
Sko ønska me kunne få livet sammen.
Eg ønske meg deg tebake,
Øyvind, fordi eg elske deg.
Du har ein så stor del av hjerte mitt.
Eg kan ikje forstå. Eg vil ikje forstå.
For virkeligheten e vond.
VELDIG vond.

Eg ønske meg deg tebake....

Jeg skrev dette diktet eller hva en skal kalle det i vinter en gang.
I dag skulle vi feiret ett års bryllupsdag.
En sår dag.
Jeg kjenner veldig at jeg ønsker meg Øyvind tilbake.

Til ettertanke

2011-07-23T21:56:00.005+02:00

Juli 2011 skulle ikke bli en god juli.

En juli som kunne veie opp for juli 2010.

Juli 2011 ble ikke god juli, en juli uten tragedie.

Jeg blir skremt av å se hvilken brutal verden vi lever i.

Mennesker dør, overalt.

Alle disse menneskene vil bli savnet.. av noen..

For noen vil hele livet og hverdagen bli snudd totalt på hodet.

Noen vil ha vanskelig for å se for seg hvordan livet videre skal utarte seg nå.

Er det i det hele tatt mulig å få livet til å gå videre!?

Smerten er intens, kanskje ikke enda. Sjokket er for stort.

Det er for mye å ta innover seg på en gang.

Hodet og kroppen klarer ikke å ta alt innover seg.

Fornektelsen er kanskje rådende.

Det hele oppleves surrealistisk.

Det kan ikke stemme, det er for vondt til å være sant.

Oppi det hele er det mye som må ordnes og planlegges.

Det er ikke tid til å reflektere over alt som har skjedd.

Ikke enda....

Den tiden kommer.

Tiden da en intenst ønsker å få pusterom fra sorgen.

Tiden der en skulle ønske at andre kunne bære litt av lasset.. Bare for en periode.. Slik at en får muligheten til å hente seg litt inn igjen..

Sorg og savn er intenst!

Det hele er vanskelig å begripe.

Hvordan går det an? Hva tenkte han på?

Hvordan verdsatte denne personen livet?

Begriper han i det hele tatt dødens omfang?

Døden er så endelig.

En blir stående igjen så maktesløs.

Uten myndighet til å gjøre noe som helst.

Bare akseptere situasjonen slik den er.

Sjokket vil avta.

Smerten vokse.

En vil forstå.

Forstå at døden er endelig, at alt er over, helt over.

Så altfor mange liv har gått tapt.

Det er bitende urettferdig.

Det er på ingen måte slik det skal være.

Elsket og savnet.

2011-07-10T10:24:00.008+02:00

I dag, 10. juli 2011, er det ett år siden Øyvind så altfor brått ble revet bort.
Det er en vond dag.
Minnene fra i fjor er så tydelige.
Øyvind trodde han skulle på fjelltur. Jeg fikk en melding fra han utpå formiddagen at han var blitt lurt. Han var på vei i utdritningslaget sitt. Han lovte å ringe på kvelden å fortelle. Den telefonen kom aldri..
I stedet kom telefonen fra hans far, om at Øyvind hadde styrtet i et mikrofly.
Kaos.
Det kunne ikke stemme. Ikke Øyvind. Vi skulle jo gifte oss om tre uker.
Jeg trodde ham ikke. Ville ikke tro ham.
Timene gikk.
Øyvind svevde mellom liv og død.
Døden vant tilslutt.

Jeg savner Øyvind.
Øyvind var en så god person.
Han var så god å være sammen med. Jeg følte meg elsket og verdsatt.
Øyvind er virkelig elsket og savnet.

Det er så vondt

2011-07-08T22:43:00.004+02:00

Det gjør vondt inni meg.
Det nærmer seg datoen Øyvind døde med stormskritt.
Jeg er ikke klar. Men kommer jeg noen gang til å bli det?
Jeg har reist til Trondheim for å være sammen med dem som sto Øyvind nærmest. Det føltes mest riktig.
Jeg gruer meg.
Føler jeg stuper med hodet først inn mot alt som er vondt. Gruer meg til å dra til Oppdal, til den lille dolpen i bakken. Tenk en så liten dolp i bakken.. Det drepte kjæresten min! Smerten jager gjennom meg mange ganger i løp av dagen.
Det er vanskelig å rømme fra. Ikke at jeg tror det er noe poeng.

Det skal på en måte bli fint å minnes Øyvind, markere dagen skikkelig. Han fortjener det.
Samtidig er det så intenst vondt. Vondt å huske på alt som skjedde for et år siden. Den dagen alt ble snudd på hodet.
Det er vondt å lese navnet hans på en gravstein.
En gravstein som inneholder både fødselsdato og dødsdato. Den bekrefter at livet hans er over.
Det oppleves så urettferdig, så fullstendig meningsløst!

Barcelona

2011-07-06T10:30:00.007+02:00

Jeg og Astrid har vært i Barcelona. Vi har kost oss masse. Vært skikkelige turister og vært på sightseeing, vært (litt for lenge) på standa, shoppa, slappet av og bare hatt det gøy.

Før vi reiste til Barcelona fikk vi høre fra opp til veldig mange at vi måtte passe oss for lommetyver. Tro meg, vi passet på. Vertfall i starten.. Mot slutten, da vi slappet litt mer av, da slo lommetyvene til. Men flink som Astrid var merket hun det, og det ble et fattig robberi fra tyvens side.

Bemerkelsesverdige hendelser og erfaringer fra turen:

I Barcelona vaskes enkelte fortau med vaskefille.
Det er vanskelig å få en stor handlevogn inn i en personbil. Men enkelte spanjoler prøver flittig.
Enkelte spanjoler blir svært forlegne når de oppdager at de som skal betille mat ikke snakker spansk, men prøver flittig å forklare masse fort på spansk allikevel, andre bare unngår deg og later som du ikke finnes.
Faktor 15 er definitivt for lite når du skal på stranda!
Det er ikke lett for Spanjoler å oppfatte norske navn riktig. Astrid ble både til Austria og Arfie. Therese ble Celese.
Som byggingeniør er det lett å bli fascinert i Barcelona. Vanvittig mange fine bygninger!

Yay, kos på sigthseeing :)

Jammen fant vi en fin fontene.

Astrid med Barcelona i bakgrunnen.

Astrid = Arfie?!

Segrada Familia. Jeg lot meg fascinere. Dette var en mektig kirke!!

Å være vindusvasker i denne kirken kan ikke være helt feil?!

En helt vanlig rundkjøring..

.. foran et helt vanlig slott. Det var forresten ingen fonteneshow her på mandager. Skuff!

Ingenting slår vel avslapning i parken.

Takk for turen Astrid!

Hjemme i vakre Rogaland

2011-06-23T22:32:00.003+02:00

Ettersom jeg er ferdig utdannet og har laang sommerferie har jeg reist hjem en tur til vakre Randaberg og Rogaland. For å holde vonde tanker unna har jeg funnet ut at det er best å fylle opp dagene. Så det er blitt innholdsrike dager. For første gang siden Øyvind døde har det vært ok å komme hjem. Det var godt å klare å huske på hva som har sendt meg i kjelleren hver gang jeg har kommet hjem, og på den måten dra hjem mentalt forberedt. Foreløpig går det fint.

Det beste med å komme hjem er å møte venner og familie som det er lenge siden jeg har sett.

Dette er noe av det jeg har gjort og verdsatt den siste uka:

Være på besøk sammen med gode Sagavollvenninner. Kul opplevelse at 2 av 4 var gravide og 3 av 4 var syklepleiere. Jeg innså kjapt at jeg hadde svært lite å bidra med..
Middag med mor, far og mine to søsken. Koselig å være samlet hele gjengen.
Besøke gode besteforeldre.
Være kjempestolt av min flinke kusine Amalie.
Leke med Amalie, Simen og Sander.
Spise sjokolade fra Sjokoladepiken.
Tur med gode mennesker.
Sykle tur med broderen.
Jentedag med Amalie i Sørmarka. Kos med grilling, latter og leking.

Siden kameraet mitt av mystiske årsaker bare tar helt svarte bilder er det lite av interesse å bidra med på den froten.

Tilslutt må jeg nevne noe. Jeg fikk et armbånd som det var knyttet en nydelig strofe til. Akkurat denne strofen har fått bety mye for meg. Ved å bære armbåndet klarer jeg å minne meg selv på det:

Everything is possible when you have faith!

Min gode, gode Øyvind

2011-06-14T09:09:00.004+02:00

I dag skulle vi ha vært sammen i 5 år, Øyvind.
I stedet er det 1 år siden vi sa hadet til hverandre for aller siste gang.
Det er uvirkelig.
Du er død, jeg lever. Hvorfor er det sånn?
Det er vondt å skulle markere dagen med å gå på graven din.
Jeg skulle ønske det ikke var sånn. Skulle ønske vi kunne fått livet sammen, slik vi planla.
Men slik ble det ikke...

Takk for den du var mot meg, Øyvind. Jeg hadde det så bra sammen med deg.
Takk for smil og latter.
Takk for den tryggheten du gav meg, at du brydde deg om meg, at du elsket meg.
Takk for alle turer.
Takk for barnsligheten din og alt det barnslige vi gjorde sammen. Det var så gøy! Vi lo så mye!
Takk for den enormt gode latteren din når du ble kila. Selv om jeg ikke klarer å mane fram stemmen din i hodet mitt, så husker jeg den!
Takk for at du fridde.
Takk for tåmodighet.
Takk for din enorme kreativitet.
Takk for MANGE gode samtaler.
Takk for alle framtidsdrømmene du gav meg.
Takk for at du var helt!
Takk for verdens beste klemmer.
Takk for at du var akkurat du og at jeg fikk lov til å elske deg.
Takk for de 4 gode årene vi fikk sammen. Jeg ville ikke vært foruten. Skulle bare ønske det ble så mange mange flere.

Jeg savner deg Øyvind!

Jeg klarte det!

2011-06-09T09:18:00.002+02:00

Jeg klarte å fullføre studiene på normert tid.
Hadde noen fortalt meg at jeg skulle få til dette i løp av året ville jeg ikke trodd dem.
Det var aldri snakk om å slutte eller utsette skolen etter at Øyvind døde. Men jeg satte meg aldri målet om å fullføre på normert tid. Det virket helt uoppnåelig. Jeg håpet å være ferdig innen oktober 2011. Jeg klarte det!

Det er kanskje Øyvind selv som gjorde at jeg var så bestemt på å ikke gi opp skolen.
Da motivasjonen var laber i 4.klassen og jeg helst ville gi opp sa han "Du vet du kommer til å angre om du slutter". Den kommentren brant seg fast. Jeg startet skoleåret og tenkte jeg må fullføre! Jeg vil gjøre det han ønsket; fullføre, og på den måten minnes min aller beste Øyvind. Øyvind hadde alltid troen på meg. Det var så godt. Det er lett å høre for seg hva han ville sagt i ulike settinger og hvordan han ville muntrert meg opp til å fortsette. Det har vært en pådriver i år!

Jeg har klart å bevise for meg selv at jeg klarer prestere, selv om livet butter hardt i mot.
Jeg vet ikke selv hvordan jeg har klart det, hvor kreftene har kommet fra. Jeg velger å tro de har kommet fra Gud!
Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært tøft og slitsomt!! Allikevel har det vært godt å komme på skolen. Ha noe konkret som må gjøres. Måtte tvinge tankene over på noe annet, for en stund i allefall.

Jeg er glad for å ha klart det. Allikevel er det sårt. Sårt fordi jeg ikke kan fortelle det til Øyvind og glede meg sammen med han. For er det noen jeg virkelig ønsker å dele dette med, så er det Øyvind!

En ting er sikkert, jeg hadde ikke klart dette alene.
Jeg er så takknemlig for at jeg har hatt to familier, min egen og Øyvinds, i ryggen som har støttet meg hele veien.
Takk også til alle gode og unike venner.
Jeg har en kompis på skolen som har hjulpet meg ekstra mye gjennom skoleåret. Jeg skylder ham en ekstra takk. Takk for at du har hjulpet meg med å komme i gang med jobbing bare ved å være på kontoret. Takk for at du har hatt troen på at jeg skal få det til! Og takk for at du har hatt tid til å lytte alle de gangene virkeligheten og savnet etter Øyvind har slått beina under meg.

Takk alle sammen som har hjulpet meg til å klare dette! Dere er nydelige mennesker!

Topp 7

2011-05-30T12:43:00.015+02:00

I går tok jeg, Marius og Joachim beina fatt. Vi bestemte oss for å gå Topp 7 i Bymarka. Jeg vil nesten kalle oss sprek norsk ungdom som trasker avgårde på tur i pøsende regnvær 08.30 en søndagsmorgen. 30 km (+) i vente. Det måtte jo bli bra greier.

Temmelig våte og møkkete allerede ved første topp. Men med godt mot.

Geitfjellet i lettere vær. Dette begynner å bli veldig bra. Masse folk på denne toppen. Jeg og Joachim prøvde oss på en snarvei ned. Kan vel diskuteres om det var snarere, for Marius kom først. Men jeg vet hvem som hadde det mest moro :)

Topp 3. Snakker vi fornøyde turgåere eller?

Lunsj må man ha. Og med Joachim på tur er lunsj et høydepunkt. Dagens meny: kyllinggryte. Og mer mat skulle det bli med skiver, kake, kjeks, boller og sjokolade for ikke å snakke om hasselnøtter (definitivt ikke favoritten, men de gjorde susen når pågangsmotet dalte litt).
Ankommer Gråkallen i sol. Humøret og pågangsmotet på topp. Ikke snakk om å bare gå topp 5. Nå er vi jo så godt i gang, og Storheia som er neste topp er ikke såå langt borte. Bare en runde på 6 km ekstra i følge Joachim. Dette skal gå så bare så. (Men husk, vi er ikke halvveis enda, har fremdeles bare gått ca 11-12 km det betyr 18 igjen. Men null stress...
...tror jeg. SLITEN. Tur med to duracellbatterier, det tar faktisk litt på. Men å være sliten, det er ikke lov. Marius pekte og lo. Det skal jeg garantere at ikke hjalp. Men se hvem som fortsatt prøver å smile tappert. Fram med sjokolade, saft, boller og hasselnøtter (æsj). Midt uti gokk, (altfor) mange kilometer igjen. Men hva kan man gjøre?! FORTSETTE!

Fortsatt litt labert pågangsmot. Men vi nådde topp 5, Storheia. Grei utsikt var det. Men merk dere hvor langt bort byen er.. Så langt har vi gått, og så langt har vi igjen. Her kommer Joachim og han brilliante ideer om snarveier inn :) Var faktisk utrolig godt å gå litt utenfor gjørmete stier og slippe å gå i kø.

Vi fant fram, helt på egenhånd. 6. topp: Henriksåsen. Se hvem som smiler igjen :) Alle sammen!

Overentusiast. Klarte det! Nå er det ikke snakk om labert pågangsmot for min del lengre. Gutta derimot virker å være litt mer slitne.

Så bar det nedover. I tordnevær og regn. 3 slitne, men svært fornøyde turgåere.

Takk for turen Joachim og Marius!

Takk for...

2011-05-22T21:43:00.007+02:00

I dag har jeg hatt en bra dag. Det føles så bra.
Det er godt å våkne og tenke: Dette kommer til å bli en bra dag.
Dagen i dag ble bra fordi dagen i går endte bra. Herlig!
Trenger sånne dager. De gir pågangsmot og energi!

I dag kjenner jeg på at jeg har mange gode venner, jeg er så glad i hver enkelt av dem. Det er ikke alltid lett å sette ord på hvor mye jeg setter pris dem jeg har rundt meg.

Takk for klemmer.
Takk for gode oppmuntringsord.
Takk for laang telefonsamtale (you made my day!).
Takk for tur og pannekaker i marka.
Takk for smil og latter.
Takk for middagselskap.
Takk for lørdagsmøtet og formiddagsmøtet i Salem.
Takk for gode samtaler.
Takk for trening.
Takk for åpne ører.
Takk for omsorg og trøst.
Takk for at du er akkurat du.
Takk for... Jeg har så mye å takke for at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne eller slutte..

Poenget er at jeg setter pris på og er glad i de gode vennene jeg har!

Gud...

2011-05-17T21:28:00.005+02:00

...la meg få stole på at du har kontroll.
La meg kunne stole på at du er med på de tyngste dagene, bærer meg i dine armer når jeg ikke har bein å stå på selv.
La meg med tryggethet kunne vite at når jeg en gang ser tilbake på livet mitt vite at det er dine fotspor jeg ser i sanden i der livet har vært vanskeligst.
La meg meg få stole på at du har bedre dager i vente for meg. At livsgleden en gang vil komme tilbake.
Ikke la meg miste håpet og troen om at det vil komme bedre dager.
La meg også få bevare håpet om himmelen.
Jeg ber om at du fremdeles må være med. Både når livet er tøft og når jeg har det ok.
Takk for alle de du sender i min veg.
Takk for åpne ører og omsorg. Jeg hadde ikke klart meg uten!
Takk for at du vet hva mine behov er, og gjør noe når nøden er størst.
La meg en gang få innsikt i og huske på alt det du gjør og har gjort for meg.

Bemerkelsesverdige hendelser og andre gode ting

2011-05-12T18:25:00.000+02:00

Dette har skjedd i det siste. Noe koselig og noe merkelig..

Fått tilsendt ny sykkelt uten framhjul (ja, det er tydeligvis mulig)
Lunsj med Kari (det er alltid trivelig, for Kari er så god)
Gått masse i shorts fordi det har vært sommer i Trondheim
Hatt besøk av en politimann på kontoret
Vært litt kreativ
Syklet mye (på den gamle sykkelen)
Gått i tog etter gjedden H.H. Jonathan (Gjedde på sightseeing - adressa.no)
Lekt rørlegger og fikset dusjen helt selv
Hatt formell avslutningsfest i skolesammenheng (jeg er jammen snart siv.ing)
Både lappet sykkeldekk og skiftet til piggfrie dekk (nesten helt alene)
Spist lam til middag (og det var, utrolig nok, ikke så ille som jeg hadde trodd)
Vært MASSE ute
Blitt glad av lukten av solkrem
Gitt "blaffen" i skolen for en stund og gått morgentur på Ladestien bare fordi det er godt
Lovsang i solnedgang
Lekt med Frida
Oppdaget en raskere vei fra Lade til Dragvoll

Den store stillheten

2011-05-07T10:55:00.003+02:00

Visne blomster,
tom stol,
taus telefon.

Borte,
definitivt,
helt borte,
for alltid,
all tid.

Alene,
alene med
savn, smerte,
stillhet, sorg,
alene

Fant dette diktet i boken "Når livet utfordrer". Jeg er egentlig ikke så glad i dikt. Men i denne boken er det mange dikt som setter helt ord på hva jeg kjenner på. Det er godt når andre klarer å sette ord på det jeg føler. Allikevel er det så vondt at jeg skal kunne identifisere meg med slike dikt. Jeg vil ikke at det skal være sånn lenger! Jeg er lei av at Øyvind ikke er her lenger. Men jeg vet at uansett hvor lei jeg er av virkeligheten, kan jeg ikke gjøre noe fra eller til.
Jeg savner Øyvind, savner å ha han her!

Noen ganger blir det litt mye

2011-05-04T12:07:00.004+02:00

En sorgprosess går i bølgedaler. Siste uka har vært tøff. Masse tanker og reaksjoner har dukket opp som et resultat av at jeg har begynt å pirke i mye av det vonde. Akkurat nå oppleves det tøft, allikevel tror jeg det er viktig. Viktig, som et ledd bearbeidelsen, som kanskje vil gjøre meg bedre rustet til å komme meg enda noen skritt videre.
Noen ganger lurer jeg på hvor mye mer hodet mitt klarer. Det er fullt, som om det ikke er plass til en tanke til. Allikevel skjer det ingenting. Hodet sprenger ikke, selv om det noen ganger kan oppleves som det er like før. Det eneste som skjer er at jeg blir sliten, veldig sliten. Men av erfaring vet jeg at det går over.

Men nok om det som er vondt. Det har skjedd noe positivt de siste dagene også. Jeg har fått tilbake sykkelen min. Den er god som ny, og jeg kjenner meg fri som får sykle igjen. I tillegg har jeg bestillt tur til Barcelona med min gode venninne Astrid. Kjenner det er godt å ha noe å se fram til, noe å strekke seg mot når livet oppleves vondt.

Tilslutt vil jeg bare legge ved denne filmsnutten som jeg snappet opp gjennom Marias blogg. Det slår meg hvor enormt mektig skaperverket er!

The Mountain from Terje Sorgjerd on Vimeo.

Vanilla Twilight

2011-04-30T14:34:00.007+02:00

Denne sangen setter på mange måter litt ord på hvordan det er å savne Øyvind.
Jeg liker sangen. Det er fint å få satt litt ord på savnet.

Det beste hendte meg i påsken

2011-04-26T10:11:00.007+02:00

Natalie
Bålbrenning
Tur i fjæresteinene på Vigra
Le
Spille Mario med Anna og Natalie (og innse at jeg er latterlig dårlig..)
Høre "Man in the mirror" på bussen
Sove godt
Nattaklem fra lillesøsteren til Natalie
Treffe igjen mange gode venner og familie som det er lenge siden jeg har sett
Bli spurt hva som er det beste som har hendt meg i dag
Smaken av isshake med skogsbær og gulrotkake
Sol og varme
Sofa i vinterhagen
Gå i shorts
Søte, små lam på markene
Amalie, Simen og Sander
Mange gode meldinger
Lese en god bok - "På denne siden av himmelen"
Tur rundt Lifjellet med mor og far
Gå tur i joggesko og shorts = frihetsfølelse
Telefondate med Tone
Klemmer
Blader på trærne
Gullkommentarer fra Simen
Kjøpe ny sykkel :D
Strikke i sola
Påskesommer
Gå hjem på kvelden uten å fryse
Høre Sindre fortelle om Øyvind og alle hans gode historier
Tur til Steinkjerringa med Amalie, Simen og Sander
Mail fra Kjetil
Velsignelsen
Joggetur med broderen

Hva er det beste som hendte deg i påsken?

Påsketur til Vigra

2011-04-21T20:28:00.009+02:00

Første del av påsken har jeg tilbringt hos Natalie på vakre Vigra.

Det var enormt kjekt å være med Natalie igjen. Blir lenge mellom hver gang.

Natalie og Astri tok jobben å vise meg Vigra og omegn seriøst. De er tydelig stole av øya si :)

Så nå tror jeg jeg har sett det mest som går an å se der (vet til og

med hvor drikkevannskilden til kommunen er )

Dette er noen glimt av det vi har gjort:

Grillet i Røsvikfjøra. Astri virker ok+ fornøyd.

Tur på Bilmsanden, Vigras stolthet. Astri fant ei ku.

Mens jeg fant meg ei bøtte jeg tenkte å seile avsted i. Den viste seg å være litt liten :S

Lunsj i fjøra på Alnes, særs sjarmerende plass

Roadtrip tilbake fra shoppingtur i Ålesund som endte med shoppinglur, det viste seg nemlig at min shoppingkondis ikke er så utviklet som enkelte andres..

Kjennes godt å ha fått et så godt avbrekk fra hverdagen. Godt å kjenne på at livet smiler litt og at det går an å ha det ganske så ok, på tross av alt som ellers oppleves vondt. Ferier har ikke vært det helt store dette året. Ferier er mye ledig tid, der det er mye rom for tenking. Å få en så positiv start på ferien var dermed veldig herlig.

Nå er jeg kommet hjem til mor og far på Randaberg. Kjennes godt å være hjemme igjen. Sånn jeg ser det akkurat nå tror (og håper jeg) denne påsken kan bli et godt og positivt avbrekk.

Palmesøndag

2011-04-17T15:26:00.000+02:00

Palmesøndag for 2 år siden, 05.04.09, fridde Øyvind på toppen av Lindsetfjellet i Osen. Det var en dag fyllt av glede, kjærlighet, framtid og håp.

Dagen i dag er merkelig. På forhånd ville jeg trodd 5.april ville bli en trøffere merkedag enn palmesøndagen. Sånn ble det ikke. I dag kjenner jeg på savnet. Det går mange bilder og tanker gjennom hodet mitt i dag. Bilder av oss to, lykkelige på toppen av fjellet, og bilder av Øyvinds livløse kropp i en kiste. Det henger ikke sammen. Det er ikke logisk. Det er vondt at det må være sånn.

Savnet sitter som en knute i magen. Det er vondt å kjenne på. Noen ganger tror jeg allikevel det er bra å ta seg tid til å kjenne på at det gjør vondt, ta seg tid til å kjenne på savnet. Det gjelder å finne balansen mellom sorgrommet og livsrommet og på den måten, skritt for skritt, komme seg videre i livet.

Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham , så griper han inn.
-sal 37.5-

Simen Kosegutt

2011-04-14T16:31:00.001+02:00

Dette er søskenbarnet mitt Simen (og dette var det eneste bildet jeg hadde av han). Han er 6 år gammel og er en skikkelig godgutt. Det er ikke uten grunn at han selv ga seg mellomnavnet kosegutt. Simen er en sjarmør som er lett å bli glad i. Han kan få meg til å smile på de tyngste dager. Den dagen Øyvind døde var jeg sammen med Simen. Øyvind og Simen var forøvrig veldig gode venner. Jeg hadde egentlig ingenting å stille opp med sammenlignet med Øyvind. Kom jeg alene hjem til Stavanger ble jeg bestandig møtt med kommentaren " Kor e Øyvind liksom ?!" Av Simen og hans tvillingbror Sander. 10ende juli fikk jeg også beskjed om å ta med meg Øyvind. Det var ikke så lett, siden han var så langt borte. Men jeg fikk beskjed om å hilse å si at Simen og Sander var hans beste venner på deres alder; så vennskapet var gjensidig.

Men tilbake til Simen. Han var den første som virkelig forsto at Øyvind var død. Han kom springende mot meg og gråt at han hadde mistet sin aller aller beste venn. Det var godt å ha Simen der. Men Simen vet råd. Det var ikke noe problem at Øyvind for eksempel ikke kan spise, drikke eller det verste av alt; ikke kunne ta imot klemmer lenger. Simen skal nemlig bygge en rakett så kan vi fly til himmelen å besøke ham. Ser det nesten for meg, jeg og Simen på en hjemmesnekret rakett på vei til himmelen på besøk :)
Gleder meg til han har den raketten sin i boks, noe han selv mente var litt problematisk i jula, men han tenkte på hvordan han skulle fikse det :D

Noen uker etter Øyvind døde drog jeg på besøk til Simen og de andre. Da smeltet han hjertet mitt med sin utrolige omtenksomhet. Han satte seg på fanget mitt med en alvorlig mine og sa: "Siden du e så gla i meg uansett, Therese, så kan me godt gifta oss når eg blir liga store så deg" Dette hadde han tenkt nøye gjennom. da han ble konfrontert med at han allerede hadde lovt å gifte seg med en annen, tenkte gutten nøye og svarte "Men tante Marit har jo han kompisen sin, men Therese har jo mista Øyvind".

Simen, du Simen, du er og blir en god gutt. Jeg er veldig glad i deg og håper jeg ser deg i påsken!

Dette gjør meg glad

2011-04-12T16:37:00.000+02:00

Månedene etter Øyvind døde har vært tunge. Det er på ingen måte lett å miste den en elsker og verdsetter mest i verden. Det er rett og slett DRITT og føles meningsløst og urettferdig.
Men jeg har bestemt meg for at dette skal jeg klare. Sorgprosess er en tung ting når en står midt oppi det, føles som en uendelig ting som aldri skal ta slutt. Det svinger mye noen dager er helt pyton, der jeg egentlig bare har lyst å gi opp, andre dager er ganske ok.
Øyvind spurte meg hver dag mens vi spiste middag "Ka e det bæste som har hendt dæ i dag, Therese?" For å tvinge meg selv til å ha fokus på det som oppleves bra i løp av en dag, har jeg laget "det-beste-som-har-hendt-meg-i-dag-boka"

Dette er en påminnelse til meg selv på noe av det som gjør meg glad eller gir en tung dag et lite lyspunkt:

Sykle i medvind
Barnelatter
Ligge på terrassen i sovepose, lese en god bok og høre på fuglekvitter
Kjenne solen varme
Trene corebar
Høre Frida si Tanterese (digger den sammensetningen av ord)
Trene i kort tigths i stedet for lang
Treffe igjen venner som jeg ikke har sett på alt for lenge fordi de bor langt unna
Merke at Gud er med
Kunne sykle til skolen i stedet for å ta buss (Når sykkelen er i orden vel og merke)
Klemmer
Lunsj med gode folk på skolen
Ekte smil fra tilfeldige folk på gata
Owl City
Sol fra skyfri himmel
Massemasse vind
Gå tur på Ladestien i joggesko uten å bli våt på beina
Høre at jeg betyr noe for noen
Sigvart Dagsland
Gode telefonsamtaler med venner og familie som bor langt unna
Tilfeldig møte venner en plass jeg ikke hadde forventet å møte dem
Bussjåfører som får morgengretne mennesker til å smile med sine hyggelige kommentarer over høytaleren
Den gode følelsen i kroppen etter en solid treningsøkt
"Revelation song"
Bli oppringt eller få en hyggelig SMS fra noen når jeg minst venter det
Når Katrine tråkker på ryggen min og knekker den opp, det er en god følelse det
Sindre sine latterkramper med middagsbordet (ikke at jeg opplever det i Trondheim, men bare tanken på det gjør meg egentlig litt glad)
Klatre
Spille ishockey, innse at jeg er bak mål dårlig, men gi blaffen og bare ha det gøy
Nevnte jeg sykle ?! :)
Barn som synger
Amalie, Simen og Sander
"Man in the mirror"

Kinamat i skogen og eventyr i posten

2010-05-31T13:08:00.000+02:00

I går hadde eg bestemt meg for at eg sko ha ein lesefri dag. Å det va jammen godt. Følte meg heilt punktert itte ei hektiske uka med masse eksamenslesing. Ittekvert så dagen gjekk fekk eg skikkelig (då meine eg skikkelig) lyst på kinamat. Øyvind kom med det brilliante forslaget å kjøpe takeaway mat å ta det med opp i markå. Å så vart det gjort. Me traska avgårde, å mens me va på vei oppøve kikka solå fram. Fekk skikkelig følelse av vår og snart sommar.

Itte me hadde spist litt gjekk me oss ein god tur innøve i markå. Va så utrolig herlig. Fint vær, skog, fuglekvitter i stedet for trafikkstøy og masse masse kvitveis. Det kalle eg perfekt!

I dag kom det et koseligt eventyr om ei prinsessa med mange venner i posten te meg. Det va fra Amalie. Eg syns det va utrolig stas å måtte rett å slett setta meg ner å svara litla prinsesså mi tebake. Tusen takk Amalie. Du e knallflinke te å skriva eventyr!

Eksamenslesing

2010-05-29T14:40:00.000+02:00

Off kor sløv eg har vore me å oppdatera bloggen min i det sista. Grunnen e at di 3 siste ukene min nesten kun har gått i eksamenslesing. I dag e eg ferdig med 2 og har kun 1 igjen. Det e ein god følelse det! Har 13 dager te å lera meg det eg ska te eksamen i bygningsteknikk, så d bør gå ganske så bra, viss eg bare klare å holda motet oppe. Av ein eller aen grunn så går eg fort litt lei av å sitta å kikka ner i ei bok!

Men nå ska eg ta meg fri resten av helgå. Det ska bli utrolig herlig!

Idylltur te Osen

2010-05-07T11:26:00.000+02:00

Siste helg drog me ein gjeng fra laget, Marie, Marius, Joachim, Jon Mikal, Øyvind og meg, te Osen. Osen e den nordligste kommunen i Sør Trøndelig og ligge på nydelige Fosen. Mormorå te Øyvind har vokst opp her og har bevart barndomshjemmet sitt. Dette e ein idyllisk plass, eg elske å verr der ute. Nyta naturen, stillheten, ja rett og slett bare koble av.

Heile gjengen på toppen av Lindsetfjellet. Det va forresten akkurat her Øyvind fridde te meg for litt øve ett år siden :) Forbinde altså någe veldig finte te denne plassen. Kanskje derfor eg trives så godt der og!

Her e stortsett heile Lindset. Det kvita huset langt oppi der e gården me va på. Der røde naustet i forgrunnen hørre te.

Øyvind og Jon Mikal drog ut ein dag før oss 4 andre. Di snekra krabbeteina for å testa lykken. Jon Mikal og Joachim fekk der ærefulle oppdraget å henta resultatet.

Me fekk 3 store krabber. Ser på gliså kor fornøyde di e :)

Marius utnytte atter ein gang ( som alle andre) at marie e liten og lett. Det betyr at ein kan herja å leka med henna lett som ingenting :PHav i sikte. På skikkelig klarværsdager kan ein visst se langt avgårde herfra. Ut te någe plattformer (kan det ver Tollfeltet montro?) For folk som e lekne ( snakka ein meg å Øyvind?) Så e Lindsetfjellet utrolig artig å verr på når det blåse masse. Då kjenne ein virkelig vindkreftene.

Me tok buss tebake te Trondheim på tirsdag. Det va litt av ein omvisningstur. Eg e egentli ikje så gla i å kjøra. Tar så lang tid å min tålmodighet e ikje så stor. Men på denne bussturen koste eg meg sikkelig. Va jo så mange nydelige perler. I tillegg så va det skikkelig bygdesamsunn rundt omkring. Kom godt i snakk med bussjåføren (me va bare 2 stk utenom han på den store bussen ser du, ikje ein veldig folksom plass ser du). Han imponerte meg stort på di smale veiene. Eg hadde aldri tord å sitta bak rattet. Me hadde oss ein god stopp på Bessaker, va ei tur innom butikken. Der sto det et eldre ektapar å kikka voldsomt. Det viste seg at di viste kem Øyvind va. Hadde visst hilst på an når an va liten. Eg blei heilt imponert eg, tenk å kjenna han igjen itte 17 år. Lenge leve bygdå. Eg blir jaffal merr å merr øvebevist om at eg ska flytta ut av byen når eg får sjansen te d!

Unge par weekend

2010-04-26T11:52:00.000+02:00

Heisann

I helgå har eg og Øyvind vore på unge par weekend på Berkåk. Me va ein god gjeng fra laget så reiste avgårde, å du kan tro det va kjekt. Me har lert masse nyttig om konflikthåndtering og kommunikasjon. Masse av det som blei sagt e egentli ganske sjølsagt, men det vanskeligt å komma på. Eg tror både meg og Øyvind e kjempefornøyde med helgå å ganske sikre på at d e ikje siste gang med deltar på någe sånt. Sette forholdet i fokus e jammen ikje dumt ein gang i blant.

Me e ganske sløve å ta bilder fortiå, så blei ikje någe av det på denne turen...

Besøk av Hanne

2010-03-22T17:41:00.000+01:00

I helgå har Hanne vore på besøk hos oss. Va så utrolig koselig, synd at helgå gjekk så fort, for eg ville ikje at hu ska reisa igjen. I helgå har me prøvt oss som turist i Trondheim. Egentlig ganske kjekt, men me gjekk for lei siden været absolutt ikje va på vår side. Då blei det lunsj i Tyholt-tårnet. Har aldri vore med på at ein må 50m eller nærmere for å se et så stort og høgt tårn som det e :P

Ellers har me daffa mye i helgå. Vore masse hjemma der me har spelt, lagt boller, sitt film og rett å slett bare hatt kvalitetstid.

Glede meg MASSE teeg ser Hanne igjen. Håpe d ikje blir altfor lenge te!

Besøke Nidarosdomen e jo obligatorisk når ein e turist i denne byen

Å gå øve bybroå bringe visstnok lykke. Me tenkte dette gjaldt for vennskap og. Måtte bare forevige øyeblikket.

Eg klare ikje å verr seriøs på bilder :P Uansett, her e me i Tyholt-tårnet. Sjekk den utsikten då.

I dag kjentes det ut som våren va kommt te hagen vår. Eg måtte ut å kjenne følelsen. Va knallherligt. Sol, sovepose, bok... kan livet bli bedre ?!

Siden sist...

2010-03-11T19:09:00.000+01:00

Herligthet kor tiå fyke. Plutselig va det lenge siden eg hadde blogga... Det e ikje det at livet mitt står heilt stille å at eg ikje har någen ting å jørr fortiå. E heller litt tvert i mot. Tenkte eg sko ta ein liten oppdatering. Både eg og Øyvind har vore litt sløve med å ta bilder i det sista... så blir ikje så mange av di. Eg vettkje om dåkk huske mitt mål for studieperioden min her i Trondheim ?! Det e jaffal at eg ska bli bedre på ski, siden eg sjøl meine at eg bør ha forutsetning for det her oppe.. Å hørr her.. å ikje få sjokk! Den siste ukå har eg vore på ski på søndag, tirsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag! Slå den du. Di tri fysstnevnte va eg i bymarkå. Å eg har lert ein ting. Ska du lera å gå på ski, ikje bare å ploga eller fiskebein, då e bymarkå plassen.

På søndagen va kanonflott vær. Harald og Barbro (min kommende svigerfar og kjæresten hans) drog oss med på tur. Harald tog seg god tid å viste og foklarte meg klassisk skiteknikk og viste med trikset for å renna med kontroll. Å gå med skiteknikk viste seg å verr energikrevende. Eg brukte massemasse krefter på å prøve å gå rett å va heilt kjørt itte 8 km. For di tri andre virka dette å bare verr barnemat.. Dette va i grunnen litt frustrerende. Men litt kakao og kvikklunch letta på motivasjonen (hørres ut som eg har fyllt 5år i går..). Eg kom meg ut på ski å klarte meg heilt fint tebake te bilen.. Det må nevnes at litt merr smøring under skinå ga ennå merr motivasjon. Plutselig blei det så mye lettere å gå. Eg klarte heile turen uten et einaste fall å e SUPER fornøyd med det. På tirsdagen va eg nok ein gang i bymarkå. På skitrening med svigerfar :P Eg fekk heldigvis med meg Kjersti i klassen, sikra meg på den måten turselskap. Svigerfar sko trena te vasaloppet å hadde derfor ikje ti te å gå i mitt tempo. Når eg så va ute på torsdag igjen så sa øyvind at eg nesten såg ut som ein proff :P
Eg tog det som et stort komplement. Kanskje det e håp for ein rogalending å bli heilt komfortabel med skinå på beinå :D Eg må bare få sagt det igjen 3 mil på 3 skiturer, det e merr enn eg hadde forventa av meg sjøl :D

I helgå va me på Vassfjellet på inspirasjonsweekend med laget. Det va ein helg med temaet "snakk om tro" Me hadde ein del bibelundervisning og samtaler. Eg syns det va utrolig fint å kunne fokusera på troå ei heile helg. Å eg har ikje tenkt å legga det fra meg oppå Vassfjellet. Kanskje denne helgå kan verr med å jørr det lettare å kanskje merr naturlig å snakka med andre om tro, særlig i kverdagen.

Me spelte Jepordy (eller koss enn det skrives) på lørdagskvelden. Laget mitt hadde ein god lagspirit og sørga forå gi di andre god sjøltillit siden me ga di alle poengå :P

Barnedåpen te Maja

2010-02-15T20:24:00.000+01:00

I helgå har eg og Øyvind vore i Ålesund. Yngste datterå te Tonje, søsterå te Øyvind, sko døypas. Me kjørte ner på fredag. Utfordra min kjørekondis, d e faktisk 6-7 timer mellom Trondheim og Ålesund. Øyvind blei litt skeptisk når eg allerede itte 5 min hinta frampå at eg gleda meg te å komma fram. Turen gjekk faktisk nok fortare enn eg hadde trodd, det va herligt.

Lørdagen starta med ein liten operasjon. Eg klarte å trø på ett glasskår. Det va lettare sagt enn gjort å finna det. Både Øyvind og Silje fekk testa sin tålmodighet. Eg fekk og testa mine grenser for ka eg syns e greit av någe så ligne på legebehandling. Når di to hadde prøvd lenge å vel kom svigerfar å trua med ei svere nål... Der jekk grenså for meg å min nåle skrekk.... Heldigheldigvis klarte Silje å klemma skåret ut før han fekk starta sin praksis. Eg fekk allikavel skrekken å tenkte på glasskår resten av dagen..

Itte denne traumatiske opplevelsen blei eg og Øyvind med Tonje og Stig te Lepsøya for ordna i stand lokalet. Måtte handla å sånn på veien, å nå har me ENDELIG funne det me har leita itte te bryllupsinvitasjonene. Jammen godt at den ferjå te Lepsøy går såpass sjeldent at me får ti te å leita itte sånne ting og :p
Å bare for å ha sagt det. Det lønne seg å sitte i baksete på den ferjå, for då går du som barn. Temmelig fornøyd å bli tatt som 16åring både tur og retur :P

Når me kom tebake va det endeligt tid te å leka med Frida å hilsa skikkelig på Maja. Va jo d eg hadde storgleda meg te. Gjømmeleken me Frida va ein storslager. Hu blei absolutt ikje lei av å verr med meg å leita itte onkel Øyvind.
Tonje vett kor gla eg e i unger, så eg har fått bada, mata, dulla å kosa med Maja. Hu e så skjønn å så gull. Kjenne meg stolt så får både verr tante å fadder te denne jentå.

Badetid, syns Maja ser ut som har hu har d ganske greit, å eg storkosa meg

Onkel fekk tørka. Se så stolt an e.

Maja blir vist fram for menigheten på Lepsøya

Heile faddergjengen + familien Rønstad

Stolt onkel Øyvind

Å minst lika stolt tante

Morfaren e Frida sin klare favoritt.

Mat må te. Eg fekk heldigvis ti te dette før me måtte kjøra tebake te Trondheim.

Yttervegg i Autocad

2010-02-07T11:33:00.000+01:00

Nå e eg endelig ferdig å tegna veggen som eg nevnte tidligere. Alle bygningsdeler ser ut te å verr på plass, i tillegg har eg teksta masse. Syns nesten det blei litt masse, men eg tror alt samen bør stå der. Når eg sitte å jobbe med sånne ting tenke eg ofte at eg burde vore snekker eller någe i en duren på forhånd. Då hadde eg sikkert hadd ørlite grann merr forståelse for ka og kordan det va smrt å bygge dette her opp. Det ska seies at me hadde ganske gode arkitekt tegninger å ta utgangspunkt i. Men ein arkitekt har ennå mindre kontroll på kordan ein bør utforma løsningene, så va litt å ta tak i å endra på.

Då har dåkk fått litt innsikt i ka eg drive med på skolen om dagene :D

Isklatring

2010-02-05T08:16:00.001+01:00

I går va ein begivenrik dag. Eg e heilt imponert øve kor mye eg klarte å putta inn i an egentlig. Fysst av alt va eg ein tur på skolen. Har et tegneprosjekt i bygningsteknikk der eg e så heldige å ska forbedre ein tegning av ein vegg. Lett tenke kansje du?! Det e ikje veldig avansert, men det tar masse tid. Men i går hadde eg min mest effektive dag med tegningen, å nå e eg nesten heilt ferdige! HURRA!!

Ittepå måtte eg ein tur ner te byen. Sykkelen min har bestemt seg for å kutte ut bremser, så tenkte d va best å få levert an inn. Sykla på snøføre uten bremser, det tørr ikje eg heilt. Men når eg ska henta an i dag satse eg på at an e merr samarbeidsvillige, jaffal viss eg får tak i piggdekk på an i tillegg..

Dagen blei avslutta med isklatring samen med Øyvind og svigerfar. Det va utrolig artig å prøve. For å sei det sånn.. det e ikje siste gang eg jørr det

Det va litt utfordring å få disse isøksene te å få skikkelig tak. særlig den venstre hånnå sleit ittekvert som eg kom litt oppøve.

Svigerfar fekk prøva seg han og. Det gjekk betraktelig fortare med han enn meg.. hehe

Øyvind kom seg opp te tross for istapper både te fingrar og tær..

Ingen ska fortella meg at taukveiling e lett med dunjakka, hua å masse hår..

Någen få tips te slutt viss du ska ut på isklatring:

1.Lukk øyene i det du ska hogga økså inn i veggen.. Det sprute is!
2. Det kan verr smart med to lag med votter. Det vise seg å bli veldig kaldt på fingrene om du glømme dette
3. Dunjakke e ein BRA ting!

Snølek i hagen

2010-01-28T19:48:00.000+01:00

Itte middag i dag hadde me lyst å finne på ett eller aent. Så kom Øyvind på den brilliante idè å lage snømann i hagen. Snøen va ikje så god å forma någe mann med, men me klarte det, å nå står Kåre ute i hagen å smile stort te verden :D

Øyvind e kjempegla for at d e kommt snø. Rett så det står an å ser ut vinduet å bare glise for at det snør. Nå forstår eg virkelig at han SAVNA snøen i Bergen. For han e ein snøelsker!

Eg og Kåre :D E an ikje tøff vel? Legg merke te den store nasen å gebiss smilet..

Tror du ikje me klarte å dressa an litt opp med den hjemmestrikka huå te Øyvind?!

Merr macho enn Kåre?

Eg har endelig funne fra skinå igjen :D

2010-01-18T09:59:00.000+01:00

Skinå mine e endelig henta fram igjen itte någen år. Eg ska ikje påstå at eg e heilt fortrolige med å ha diher plankane på beinå ennå. MEN eg har satt meg et mål: innen to års studier i Trondheim ska eg verr vesentlig bedre på ski. Å det starte bra. Øyvind e ein fantastisk kjæreste, men og ein genial skitrener. Han gjekk virkelig inn for å lære meg litt skiteknikk i klassisk. Itte mye om og menfølte eg jaffal eg skjønnte litt. Eg forstå jaffal at det sko se ut som eg jogga, men at eg sko gli. Eg måtte huska å spretta samtidig som eg sparka litt hardere fra...
Nei, det faktisk ikje så lett..

Men ein ting e sikkert. Det e lettere å gå både oppøve og frmøve på ski enn å renna ner bakker så d e steinar. I mitt tilfelle e steinar=fall! Men tøff som eg e reise eg meg opp, koste snøen av meg å prøve på nytt: D

Lørdag va det duka for skitur i Estenstadmarkå med lagsgjengen. For å sei det sånn, Estenstadmarkå består nesten bare av bakker, någe så gjorde at eg danna ein solid baktropp. Va takknemlig for di to utenlandske studentene som va med :D For me va akkurat like gode, eg va kanskje tilogmed litt bedre :P
Når eg fekk spørsmål om eg ville ta snarvei på 2 km eller "langvei" på 6 km så va ikje valget så vanskelig. Eg va myemerr klar for bål enn løanggåing. Å bål blei det, med pølser, kakao og kanelboller. Det va heilt himmelsk.

Det va utrolig herligt å verr ute, men eg va knallsliten itte 5 timer ute. Når eg då sko verr møtevert i Salem på kvelden, der di hadde rekord i lengde på møte, då ska eg lova deg at eg sleid litt :P

Siden eg ennå ikje har funne kabelen te kameraet mitt slide eg litt med å få lagt inn bilder, men di komme. Når eg e blitt flinkere te å leite :P

Bryllup te Silje og Andrêas

2010-01-03T11:10:00.001+01:00

02.01.10 gifta Broren te Øyvind, Andrêas seg med Silje. Eg va så heldige at eg fekk lov å komma. Va et knallfint brudepar og et veldig kjekt bryllup. Vettkje heilt kor mye eg ska skrive. Eg tenke det at bilder fortelle merr om ett bryllup enn ka ord jørr..

Spent brudgom og hans forlover

Ekteskapsløftene te kverandre

Forbønn for brudeparet

De nygifte

Kakesmaking

Kem kjenne brudeparet best??

To gode gjester

Jonas kalla denne leken "mannefødsel".Like spesielt godt uttrykket te svigerfar (heilt te høgre)

Då har dåkk fått ett lite innblikk i dette bryllupet, neste par ut e meg og Øyvind :D Eg glede meg!

Båltur i Estenstadmarkå

2009-12-06T20:51:00.000+01:00

På fredag kveld inviterte Joachim te båltur i Estenstadmarkå. Eg tenkte fysst at det kunne eg ikje ta meg tid te, for har jo sååå masse pensum som eg ennå må tråle gjennom før eg e klar te eksamen. Men då eg vånka lørdag morgen stritta heila kroppen mot merr lesing. Va nesten som kroppen ropte " Eg trenge at du tar ein pause, eg trenge dagslys og frisk luft!".

Dermed troppa med opp utenfor Joachim sin studenthybel kl 11. Me gikk opp i markå te ein knallfine plass som han hadde sett seg ut på forhånd. Det va masse knusktørr ved, å bålet blei stort, fint og varmt. Joachim har tidligere satt ein standard for båltur, og denne gangen stilte an opp med pannekaker, pølser, kaffi og kakao. Det smakte heilt ubeskrivelig godt!

Eg å Marie

Alle guttene så blei med på tur

Jentene så blei med på tur. Gode folk!!

Pavel

Pannekaker å kaffi på bålet. Idyll!!

Kokken vår, Joachim :D

Erica, den spreke brasilianeren vår :D

Stakar Øyvind mista pølså si på bålet, heldigvis va der flerre!

I dag blei meg å Øyvind invitert på julemiddag , les ribbe, hos Marius å Jan Olav. Det va utrolig godt å knallkoselig! Takk for di gode folkå dåkke e :D

Når en pepperkakebaker....

2009-12-02T20:13:00.000+01:00

Årets pepperkakebegivenhet gikk av stabelen 1. desember. Vånka opp te snø ute å tenkte bare, yes, dette blir ein bra dag. Me inviterte Marie og Jon Mikal te å bake pepperkaker. Det blei ein knallkoselig kvell me masse pepperkaker, pause med sjokoladekake, julemusikk å sist men ikje minst MEL overalt!!

Jon Mikal i full sving

Deigen e te for å spises, e an ikkje?

Dette forklare koffor det va mel overalt!

Marie betrakte resultatet

Me koste oss :D

Byggmester Øyvind!

Det blei et ganske så bra resultat. Øyvind presiserte at han va den røde seigmannen i pipå, eg å Jon Mikal e den grønn å oransje med dørå, mens Marie e den rød. Sitat Øyvind "eg måtte klippa av beinå te Marie å erstatte di med någen nye sånn hu fekk den rette størrelsen sin". Hihi, Marie e søt, og liten, men det jørr hu ekstra søt!

Sånn midt i eksamenslesing..

2009-11-29T20:38:00.000+01:00

Eg har lert at ska ein komme heilskinna gjennom eksamensperioden e det viktig med någen gode avbrekk. Håve mitt har hvertfall godt av det.
På onsdag hadde meg å Øyvind planlagt skogstur. Å skogstur blei det i regn å stummende mørke. Me hadde heldigvis med oss hodelykter. Eg viste meg å ikje verr særlig høg i hatten midt inni den mørke skogen, å Øyvind fekk kje gå mange metrene foran meg... Viss d va snakk om meter...
Men alt bedra seg når me fekk fyr på bålet å fekk stekt pinnebrød.
Eg va flink å ta med kamera, men finne ikje kabelen... Så bilder komme når eg har funne den...

Fredag va det duka for laget sin adventsfest. Fine klær og julemiddag sto for tur. Pinnekjøtt sto på menyen. Eg e som sagt ikje veldig begeistra for d et, men pølser å kolrotstappe jørr meg merr enn fornøyd nok.

Her e någen små glimt:

Tora-Marie og Jostein

Marie holdt herrenes tale

Og Marius holdt damenes

I dag e det første søndag i advent, dagen har eg brukt te å få ein aller siste oversikt over eksamenspensum, pynta bittelitt te jul. Har hatt oss ein tur på Ladestien. Det va heilt utrolig herlig å få verr ute i så fint vær, vekke fra byen, ja rett og slett bare kunne få nyte (!) frisk luft! Det gir meg energi og påfyll det! Eg har og benytta dagen te å strikka ferdig luå mi! Eg e kjempefornøyd!

Dagen avslutte eg som eg starta med å tenne det første adventslyset:

Tenn lys, et lys skal brenne
for denne lille jord
Den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje
Må jord og himmel møtes
Et lys er tent for det.

Postdagen

2009-11-24T12:06:00.000+01:00

I dag va ein bra postdag. Eg gikk ut å tenkte at postkasså sikkrt bare va full av reklame sånn an bruke å verr, men neida. I dag hadd eg fått heile to pakker. Ein velkomstpakke fra kreativklub og ein vervepakke fra hobbyklubben. Den siste må eg ned på postkontoret å henta litt seinere. Egentlig sykt digg! For då kan eg ta meg lesepause uten litt dårlig samvittighet ein gang :P I tillegg te alle mine pakker hadde Øyvind fått et håndskreve brev. Uten avsender. Eg ska lova deg at eg e nyskjerrig!!Bildet blei visst ikje så bra, men eg måtte bare dele min glede av skikkelig post. I tillegg te alt dette fekk eg brev fra mine søteste søskenbarn i forrige uka. Simengullet lurte på ti eg kom hjem for å gå tur me han. Å bare sånn eg visste dså va d ingenting i veien for at me kunne brenne bål å steike pinnebrød *smelt* Eg vett ka eg ska i julå jaffal. Amalie hadde og tegna tegning å skreve alle bokstavene hu hadde lært. Fytti hu bjynne å bli stor syns eg!

Så å eg bare nevne den siste posten sist uka: flaxkalender fra far! Krysse fingrene for at me vinne på an! Tusen takk uansett!!

Velkommen te verden Maja

2009-11-12T09:19:00.000+01:00

Eg har blitt tante!

Maja blei født 5. november på sykehuset i Ålesund. Gratulerer så mye te Tonje, Stig og stolte storesøster Frida.
Glede meg utrolig masse te å møte den lille prinsesså og ikje minst syns eg d e stor stas å ska få lov te å verr fadder.

Ein te for Jesus

2009-10-25T18:37:00.000+01:00

Har tenkt litt i det siste, tenkt mye på min relasjon te Gud. Syns i grunnen det heile e litt vanskelig. Har lyst å verr så mye merr frimodige enn det eg e så mye merr åpen om troå mi, sko ønska det va den naturligste ting i verden å snakka om, men det e d ikje, enn kor mye eg snur å vende på det. Det e veldig lett å tenke koss eg vil verr, men når det komme te stykket så e d ikje så lett allikevel. Va på møte i frikirkå i Trondheim i dag, å ein ting fekk eg heilt klart med meg. "Ein te for Jesus". Tenk då viss alle kristne i heile verdenhadde klart å vinne 1 te for Jesus å det hadde forstatt som ein "vervekampanje". Tenk kor mange som hadde blitt med te himmelen då. Men så va det det der me å verr frimodige nok te å snakka me folk ein vett ikje e kristne om sånne ting. Det syns eg e vanskelig! Men ein te for Jesus, det kan vel ikje verr så vanskeligt.

Nå har eg akkurat sitt på åpen himmel på NRK, der viste di møte fra Salem i Bergen. Eg kjenne bare koss heile meg savne det stort! Alle di gode folkå der, det gode miljøet, di gode talene som traff meg gang på gang å sist, men ikje minst lovsangen. Følte eg bjynnte å komme så godt inni Salem når eg måtte flytta te Trondheim, å her oppe har d liksom ikje blitt det samme. Eg innser kor godt eg hadde det i Bergen, men eg vett det komme te å bli bra her og, det kreve bare litt egeninnsats.

Dette blei litt fjas, men eg har jaffal fått lufta tankene mine litt.

Trønderliv

2009-09-22T19:25:00.000+02:00

Tiå går så fort her oppe å eg glemme heilt å oppdatere bloggen. Akkurat føle eg døgnet har litt for få timer å ukå litt for få dager te å dekke alt som ska jørrs. Eg tror di som e høgt oppe i systemet på NTNU tror me har altfor lite å jørr eller jobbe ekstremt effektivt.. Dette ska eg jørr før eg kan ta juleferie:

32 øvinger
3 semesteroppgaver
2 auditorieprøver
1 lab
4 eksamner

Egentli e det jo kjekt, har bare ein litt oppgitt dag i dag. Men for å glemma alt stresset så må eg gjenoppleve helgå litt (uten bilder vel å merke)

I helgå va eg på bli-kjent-tur med laget. Det va ein heilt ekstremt bra tur. Va på Vassfjellet for di så måtte vite kor det e henne. Først å fremst må eg bare skryte av den sykt gode leirmaten me fekk. An va så god at eg ikje vil kalle det for leirmat ein gang. Me hadde me oss Joacim på tur, å me han på tur så blir ingenting hallveis!! Dette va menyen:

Kveldsmat fredag: 30 liter hjemmelaga tomatsuppe og blomkålsuppe
Frokost lørdag: Pannekaker i tillegg te brødmat
Middag lørdag: Kvitløkslaks m/ spinatstuing, kvitvinseddiksaus og potet
Dessert lørdag: Hjemmelaga sjokolademousse og sjokolade pudding
Frokost søndag: Brødmat med MASSE eggerøre

I tillegg te dette va d ikje manko på kakao for å sei d sånn. Kan ein få det bedre?

Lørdag va planen å gå tur te Vassfjellet, men eg syns 16 km va litt langt å gå så eg pingla ut ette 5. Det ska seiesat eg veide litt opp med å bada på vei ned. Må sei at det hadde eg ikje trodd! Va ekstremt kaldt, men dog så deilig å komme opp å kjenne varmen fra solå!

Studiestart og liv i Trondheim

2009-08-27T16:55:00.000+02:00

Nå har me endelig kommt heilt på plass i Trondheim å begynne så smått å få litt rutine på kverdagen igjen. Skolen e godt i gang me forlesninger, innleveringer å semesteroppgaver. Ikkje någe kviling på laubærå her i gården. Merke det forventes litt merr te skoleinnstats å sånn her oppe i forhold te det som krevdes på HiB. Men har ikje vondt av det akkurat.

På lørdag så va så hadde me di såkalla prøvelsene for å få lov å komme under "Hennes majestets aashønens" vinger. Det betyr altså å verr godtatt i linjeforeningå te bygg å ikje verr råtne egg lengre. Me fekk som oppgave å bygge gangbro over Nordre, som e gågatå i Trondheim.
Viss juryen ikje e fornøyd vanke det straff på oss. Någe eg tippe me vil få då broå vår va litt for lav for fremkomstmiddelet som ei aen gruppa hadde lagt. Men uansett, eg e fornøyd med resultatet vårt!!

Søndagene her oppe har mye gått med på å utforske Estenstad markå. Der har eg funne ut at det e MASSE blåbær. Dette har resultert i syltetøy og blåbærpai. NAM!!!

Oppsummering av sommeren

2009-08-14T13:36:00.000+02:00

Eg har vist ikje vore så flink te å oppdatere bloggen min i sommer. Sommeren har i stor grad gått med te jobbing, men har fått gjort någe anet kjekt og. Har blant anna kjøpt meg brudekjole, så nå e eg heilt klar te 31. juli!!

Eg å Øyvind har nå komt oss inn i ny leilighet i Trondheim. Må sei eg e veldig fornøyd med den. Skolen e og allerede i gang (!) å det kan eg sei med ein gang gløshaugen e SVÆRT (!)

Sitte i stuå nå å ser på pøsregn utenfor å tenke at det e ikje så ulikt Bergen.. Kjenne og at eg savne litt ferien på Kreta.. Se bilder fra turen nedenfor

Therese + Øyvind = 3 år

2009-06-14T21:10:00.000+02:00

I dag har eg og Øyvind vore sammen i akkurat 3 år. Dette måtte me jo feire med å jørr någe kjekt i lag. Derfor tok me turen te VIL VITE senteret i Bergen. For litt barnslige folk som oss blei dette ein artig opplevese.

Blir jaffal statisk av å leke i ballrommet.

Såpebobler...

Varmefølsomt kamera e ein gøy ting :D

Ein blir sulten av å oppleva mye vitenskapelig. Så me rusla bort i Nygårdsparken å hadde ein liten piknik. Hadde jo planlagt litt på forhånd, så hadde med oss ferdigsmurte baguetter, vannmelon og noko god drikke åttåt. Du kan tro det va godt.

Dagen avslutta me på Casa del Toro. Meksikansk mat e godt asså!!

Bacheloren = LEVERT

2009-06-10T12:21:00.001+02:00

Endelig, 08.06.09 kl 14:00! Då blei endelig hovedprosjektrapporten om Passivhus på Storhilderen levert. Ein rapport på heile 254 sider. Eg må jo sei eg e litt stolt då. Å veldig letta. Nå kan eg snart ta sommerferie med god samvittighet. Å eg kan ta sommerferie med ein bachelorgrad innen byggingeniør i baklommå. Litt løye å tenka på at eg faktisk e ferdig utdanna någe. E ikje heilt klar for å begynne å jobba ennå då, så e ganske gla for at eg ska te Trondheim å fortsette. Må lære litt merr før eg e klar for jobb kjenne eg...

Tomt

2009-06-06T12:02:00.000+02:00

I går va faren te Øyvind her å hjalp oss med å pakka alle tingå våre. Han ska kjøre alt sammen opp te Trondheim for oss. Det e snillt gjort det!
Men dette resultere i at det e veldig tumt å stusselig i leiligheten vår. Å god akkustikk!
Det me har igjen her e : 1 kjøleskap, 1 komfyr, 1 sofa, 1 kjøkkenbord, 2 krakker (dette skal di som overtar her kjøpe) og 2 luftmadrasser.

Det er sommer det er sol og det er pinse..

2009-06-01T16:45:00.000+02:00

Pinsen i år har vore heilt FANTASTISK. Lesa te eksamen har ikje vore någe problem når ein kan ligge ute i hagen på luftmadrass å slikke sol i tillegg te å lesa. Om det har vore veldig effektivt kan gjerne diskuteres, det har jaffal vore godt :D

På pinseaftå hadde Øyvind optimisktisk som han va meldt seg på bakkeløp: Ulriken Opp! Eg må sei at eg e imponert over det steget å bare melde seg på. For å ikje verr så mye dårligere enn Øyvind tenkte eg at eg sko verr me fra Montana og oppover,(han begynte heilt nere med lungegårdsvannet). Eg ska innrømme at eg begynte å lure på ka han hadde meldt seg på når første mann kom. Han sprang FORT! Men Øyvind va nesten hakk i hel å bruke bare 45 min opp te toppen. Bra jobba!

Ellers har helgå gått med te grilling, fotball, tur te Damsgårdsfjellet og pakking. Pakkingå innebære at leiligheten vår nå e tilnærma kaotisk, så nå kan sista tiå her egentli bare gå litt fort. Egentlig kjenne eg at det ska bli litt vemodig å flytte fra Bergen. E så utrolig mange bra folk her, men selve leiligheten, den ska det bli GODT å komme utav nå.

Mens eg sitte her å skrive nå står Øyvvind å lage middag, Pannekaker.. NAM

Hjemtur

2009-05-25T20:04:00.000+02:00

Helgå bøy på mange bursdager: mor på torsdag, Tante Vibeke på lørdag og far i dag. Dette betyr ein tur te Randaberg for Øyvind og Therese. Det va ei innholdsrik helg med mange bursdagselsakper naturlig nok.
På lørdag va me hos Tante Vibeke å di å eg fekk sett mine søte søskenbarn igjen. Det ska seies at Øyvind va o store helt hos både Simen og Sander.

Eg fekk lov å greia håret te Amalie mot at hu fekk verr frisøren min ittepå. Eg vettkje kem av oss som va best..

Eg fekk og anledningen te å spørr Amalie om hu vil verr brudepika neste sommer. Det hørrtes ut som hu kan sei ja, men hu måtte få lov å tenka litt på d et fysst..

Simen å mor

Godguttene Øyvind, Sander og Sindre.

På lørdag kveld va meg og Øyvind invitert te Astrid og Ole på kalkunbryst (eller grandiosa). Det va ein knallkoseligekveld med goood middag ( Det der ska eg og lera meg)

I løp av helgå har me og fått planglagt litt merr bryllup. Nå vett me at det blir på Ørnabergtunet. Det va heilt utrolig koselige lokaler. Di har bygd opp selskapslokaler på gården sin, eg e jo solgt me ein gang..

Får ikkje heilhetsinntrykket her, men eg falt heilt for denne plassen..

Øyvind = min GODGUTT

2009-05-19T21:07:00.000+02:00

I går hadde eg ein typisk dag der alt ikkje går heilt som planlagt.
Siden me ska hjem te Randaberg i 50 års dag te helgå e det jo opplagt at den grønne kjolen må vaskast. Flinke så eg e ska eg jørr dette før eg går på skolen. Eg går inn på vaskerommet å skrur på masiknen å hørre "brrrr". Ikkje ein god lyd i mine øyrer... Men m har jo 2 vaskemaskiner så eg kan jo bare bytte.. men nei; dørå har låst seg... TYPISK!
Når lunsjen nærme seg finne eg ut at mitt hastverk tidligere på morgenen har resultert i at matboksen står igjen hjemma på komfyren. Det e her min elskverdige godgutt komme inn i bildet. Han ska nemlig te byen å trena å ville selvfølgelig komme innom meg me maten <3 I tillegg hadde han befridd klenå mine fra vaskemaskinen.

Det ska seies at Øyvind e mye merr enn bare handy. Eg e så utrolig gla for at eg får muligheten te å gifte meg med denne fantastiske personen. Det e rett å slett umulig for meg å ikkje verr gla i an. Det e egentli ein VELDIG god følelse.

Takk ska du ha Øyvind!!

Hipp hurra for 17. mai

2009-05-17T20:35:00.000+02:00

Årets 17. Mai starta med ein herlige frokost i Salem. Dette innebar koldtbord og selvlagde vafler ( någe eg å Natalie tydeligvis ikkje har gjort mange ganger før)

Å stille opp i tog e ein utfordring i Bergen. Spesielt den biten å trokle seg gjennom et HAV av folk på Torgalmenningen!
Det eg ennå ikkje klare å skjønne etter 3 år i Bergen e koffor det e 2 tog som går på likt og koffor di går samme rute bare motsatt av kverandre (??)

Kvelden runda me av med grilling hjemme hos oss.

Nam seie bare eg.

Natalie va ikkje heilt heldige m brødet sitt...

Takk for ein topper 17. mai alle sammen:D

Bachelorskriving

2009-05-15T15:48:00.000+02:00

Therese glede seg øve at det ENDELIG e helg. Nå har eg såde heile dagen å prøvd å finne ut någe fornuftig om ventilasjonssystem og liknande uten noko særleg hell.
Har egentli lovt Øyvind å skrive fram te han komme tebake fra Ulriken, men tålmodigheten min strakk ikkje så langt i dag.

Fra å me i dag ska eg bli flinkere å blogge og. Ska prøve å få lagt ut nåke bilder og ittekvert :D

sommer:D

2007-06-09T13:13:00.000+02:00

nåe d lenge siden eg har tatt meg tid t å skriva innpå her. e jo strengt tatt ein del så har skjedd og. ferdig m 3 av fire eksamne, så nå ser eg sommerferien næreme seg i horisonten. vore på mjølfell på feltkurs i landmåling. e ikje ein anbefalt plass å dra. siste ukå har m fortsatt feltkurset her i byen. ska bli HERLIG å bli ferdig:)
ellers har sommeren for alvor nådd bergen. varmt å godt, så varmt at eg to dsager på rad har tatt meg turen opp te ulriken for å bade, e virkelig verdt turen opp når ein enelig komme seg ut i vannet:)

Sosial kveld med Laudate

2007-04-18T20:09:00.000+02:00

Gårdsdagens korøvelse blei erstatta med sosail kveld hos dirigent Jorunn. va utrolig gøy å mye latter.Hadde mimelek der m absolutt ikje sko jette ka den som mimte va å så hadde m ien utrolig artig alias/mimelek.
- alle skriver 2 lapper med navn på kjendis å legger i en bolle
- deler oss inn i 2 lag
- 1 runde:hvert lag har 1 minutt på å beskrive så mange kjendiser som mulig uten å nevne navn, dette gjøres til alle lappene er borte
- 2 runde:beskriv kjendis med kun et ord
- 3 runde: mime kjendis
- 4 runde: minme kjendis med fingre (en må selv sitte bak en stol)

Dette var utroolig morosm, har kje ledd så mye på lenge!!

korweekend te Norheimsund

2007-04-16T17:13:00.000+02:00

Liv Jorunn

Norheimsund:) vakkert

Sissel og Natalie e tebake i barndommen

Gunn i farta

Fancy strikkhopp Jorunn

Sissel spille bordtennis

I helgå va eg på korweekend i Norheimsund. Ei helg med mye synging, lek å moro:)
Norheimsund fikk vist seg fra sin beste side, knallfint vær, varmt og godt, d e serisøt ein av di fineste plassene eg har vore på någen gang:)

Påskelek

2007-04-04T10:45:00.000+02:00

Simen i sommer

Sander i sommer

Amalie i sommer

Nå e det påske og eg e hjemme igjen. I går va det et fantastisk herlig vær å eg benytta anledningen t å dra ut å leke med Amalie, Simen og Sander. Unger e virkelig fasinerende. alt di komme på og alt di legge merke t. Den store steinen eg å amalie fant blei raskt et stort fjellså me kunne klarta opp på å unngå å bli spist av haier og krokodiller. heldigvis:P

Heile dagen endte sånn som an ikje bør ende. Amalie va uheldig å detta og endte op på sykehuset med brukken fot.

Landmåling- ein utfordring

2007-03-20T16:42:00.000+01:00

Klarvær i bergen i dag, å dette flotte værfenomenet ga oss muligheten te å få gjort målingene våre i anledning den nye innleveringå vår i landmåling. Dette va ei pratisk oppgave så i utgangspunktet ikje sko verr någe problem å løsa, så me starta med friskt mot. Ette me hadde målt inn någen punkt å endelig hadde funne prismet så va gjemt på Ulriken, fant me ut at me hadde henta opp et instrument fra kjelleren som ikje egna seg te å måle så lange distanser. dritt heller. humøret sank någen hakk blant oss i gruppå, kaldt begynte det og å bli. heldgivis kom solå heilt gjennom av å te, va utrolig herlig å kjenna solå varma. ette å ha venta på et nytt måleinstrument i bort i mot 2 timer va det på an igjen. denne gangen gikk det straks mye bedre:) så nå e alt i boks, har fått ennå lit merr innsikt i ka dette faget egentli innebære, lært meg det at d ikje alltid går like fort som eg tror, å i tillegg har eg opplevd ein forsmak på våren:)

Oprasjon bihule

2007-03-08T12:47:00.000+01:00

Det har seg sånn at når eg e forkjøla så munne det ofte ut i veldi tette bihuler. Det føles som et stort trykk i hode som ikje vil gi slipp no matter what. Dette trykket har eg nå hatt i håve siden i går når eg gikk hjem fra skolen, å nå begynne eg å bli lei. Så eg ringte hjem te mor å spurte om hu hadde någen goe tips:

1. Drikk mye varmt
2. Svelg 2 fedd kvitløk
3. Putt ett fedd kvitløk opp i kvert av nesebora
4. Spis så mye av ein chili du orke
5. Slapp av

Så nå har eg ett prosjekt på gang, bli kvitt tette bihuler, te øyvinds store fortvilelse (les underholdning)..

Tebake i Bergen

2007-03-07T15:26:00.000+01:00

Nå e eg akkurat kommt tebake t Bergen ette ei herlige uka hjemma hos mor å far. E alltid så godt å komme hjem, føle ein blir så vannvittig satt pris på. Merke nå ette eg har flytta ut kor mye eg har tatt forgitt hjemme. Merke nå at eg har fått et mye bedre forhold t di hjemma, å eg merke og d at Randaberg virkelig e ein plass eg like:)

Når eg va hjemma nå, begynte det å bli skikkelig vår hjemma, va nede m strandå ein dag, fant meg ein lun plass der solå skinnte. Kunne lukke øyene, hørre måkeskrik å bølgebrus å kjenne at solå varme. Det e herlig å kjenne at våren e på vei:)

Før eg reiste hjem va eg å sunniva ein tur nedom Kristiansasnd, va på besøk hos Astrid, Liv å Berit. Va kjempekos, å mye snø. Eg måtte le mange ganger av den enorme snømengden i ein sørlandsby. E kje mange ganger du ser folk går på ski i hovedgatå i byen, eller snøtunell inn te dørå i huset. Meg å Liv måtte te m å grave fram dørå for å komme oss inn, va i grunnen utrloig morsomt. Hos Astrid hadde di laga sklia i snøen, va kjempegøy, snø e ein av di gøyeste tingene å leke seg i.

Men eg va altså hjemme ein tur ette eg hadde vore i Kristiansand, någe av d aller kjekkeste eg vett å jørr når eg e hjemme e å dra t søskenbarnå mine Amalie, Simen og Sander. E utrolig kordan di utvikle seg fra gang t gang eg e der. Amalie blei 4 år i januar, hu e blitt ei utspekulert litå jenta, någe eg fekk bryna meg på når eg satt barnavakt der, men hu e så skjønn der hu drive å styre på. Simen å Sander på 2 har så vidt begynnt å snakka nå, di prøve seg stadig frem m nye ord, å nå kjenne di meg igjen og når eg komme på besøk:)

Tebake igjeni Bergen nå, blitt syk å har hatt ei litå uka der eg egentli ikje har gjort så veldig mye merr enn å sløva rundt hjemma, kjenne eg begynne å ta meg opp igjenn nå.